Sorge var Stalins spion, både i nazistiske Tyskland og i imperialistiske Japan. Han forsynte Sovjetunionen med informasjon som kan ha endret andre verdenskrigs forløp.
Richard Sorge er kanskje ikke et navn hvem som helst kjenner igjen, men blant spioner er han en legende. Ian Fleming kalte ham «den mest formidable spionen i historien», Kim Philby sa at «arbeidet hans var upåklagelig». Douglas MacArthur, USAs øverstkommanderende i Stillehavet under andre verdenskrig, beskrev Sorges arbeid som «et knusende eksempel på gnistrende suksess innen spionasje». Sorge utga seg for å være journalist i både Tyskland og Japan og fikk tak i opplysninger som sørget for at Sovjetunionen var godt forberedt da Der Führer invaderte landet.
Sorge ble født i Aserbajdsjan og hadde tysk far og russisk mor, men han vokste opp i Berlin. I 1914 vervet han seg i den tyske hæren, bare 19 år gammel. Han tilbrakte tre år ved østfronten, men en granatsplint gjorde slutt på hans militære karriere. Det glovarme, hvite metallet kuttet av ham tre fingre og brakk begge beina hans, så han haltet resten av livet. En kortvarig flørt med en av sykepleierne, og den marxistiske overbevisningen til faren hennes, hadde en dyptgående effekt på Sorge under tilfriskningen. I 1919 ble han medlem av det tyske kommunistpartiet (KPD).
Etter at hans politiske overbevisning hadde fått ham sparket fra flere jobber, flyttet Sorge til Moskva i 1925. Han jobbet for «International Liaison Department of the Comintern», en organisasjon som arbeidet for global kommunisme. Sorge var svært entusiastisk, og siden han i tillegg hadde utenlandsk pass, varte det ikke lenge før den sovjetiske etterretningstjenesten kontaktet ham.
Under påskudd av å være journalist ble Sorge sendt til flere europeiske land for å undersøke mulighetene for et kommunistisk opprør. I 1929, etter å ha observert den økende interessen for den voksende Labour-bevegelsen i Storbritannia, ble Sorge sendt tilbake til Tyskland for å gjennomføre et av sine mest krevende oppdrag. I stedet for at han skulle rapportere om venstresidens politikk, ville hans overordnede at han skulle melde seg inn i nazistpartiet. Ved å ta på seg en lite iøynefallende rolle som journalist for landbruksavisen Deutsche Getreide-Zeitung begynte Sorge å samle informasjon om den spede begynnelsen på Hitlers bevegelse.
I 1930 flyttet det sovjetiske militæret ham videre til Kina for å overvåke den voksende uroen der, mens han tilsynelatende jobbet for et tysk nyhetsbyrå i Shanghai. De neste tre årene ble Sorge litt av en ekspert på kinesisk landbruk og økonomi mens han reiste rundt i landet og skaffet seg forbindelser i det kinesiske kommunistpartiet.
Siden Tyskland og Japan stadig knyttet tettere bånd, var Sorges neste oppdrag å skaffe informasjon i Japan. Hans overordnede advarte ham imidlertid mot å ha kontakt med det underjordiske japanske kommunistpartiet og med den sovjetiske ambassaden i Tokyo. I stedet bygget han opp et spionnettverk ved å verve flere journalister til oppgaven. Mange av dem hadde kontakt med Japans viktigste politikere (deriblant statsminister Fumimaro Konoe) og kunne derfor få tak i viktig informasjon om Japans utenrikspolitikk.
Sorge utviklet også gode relasjoner til flere innflytelsesrike mennesker ved den tyske ambassaden i Tokyo, blant annet den tyske ambassadøren Herbert von Dirksen. Slik ble han informert om Tysklands planer om å invadere Sovjetunionen. Et så stort kontaktnett innebar selvfølgelig høy risiko. På denne tiden risikerte Sorge dessuten å bli stilt for krigsrett, ja til og med å bli henrettet, fordi han nektet å følge Stalins ordre om å returnere til Moskva før igangsettingen av den store utrenskningen. Imidlertid lot det til at opplysningene nettverket hans greide å samle inn, reddet ham. Sorge-ringen, som den senere ble kjent som, avslørte faktisk noen av krigens største hemmeligheter.
Mellom 1936 og 1940 klarte Sorges mange kontakter å sørge for å advare Sovjetunionen om Antikominternpakten (der Tyskland og Japan offisielt inngikk en avtale om å stoppe spredningen av kommunismen), Tremaktspakten (som var begynnelsen på aksemaktene) og planene om å angripe Amerika ved Pearl Harbor.
Sorges største bragd fant sted i desember 1940, da spionen tipset sine overordnede om at Hitler planla Operasjon Barbarossa, et overraskelsesangrep på Sovjetunionen. Dessverre valgte Stalin å overse denne advarselen, men tipset om at Japan ikke planla å angripe Russland fra øst, ble tatt til følge. Dermed kunne Sovjet flytte strategiske tropper fra den mongolske grensen til fronten i Moskva.
Sorges spionring var så enorm at den til slutt ble oppdaget og overvåket av selveste Gestapo. Sorge ble arrestert i 1941 og tilbrakte tre år under tortur i et fengsel i Japan. Til slutt innrømmet han at han var sovjetisk spion, men Moskva hadde effektivt kuttet alle forbindelser til ham. 7. november 1944 ble Richard Sorge hengt. Til tross for faren han hadde utsatt seg selv for og skjebnen han fikk, tok det russerne ytterligere tjue år å offisielt anerkjenne spionen som hadde reddet Sovjetunionen og muligens også hele den vestlige verden.
