Det er over 200 år siden vi var i krig med vårt naboland Sverige. Den kalles 7-årskrigen for 17. mai 1807–1814. Dette var Norges frihets- og selvstendighetskamp mot våre naboland som hadde tvunget oss inn i unioner vi ikke ønsket.
Denne artikkelen skal ikke behandle det politiske spillet rundt krigen, men konsentreres om de norske soldatenes kamp mot svenskene. Det er derfor hendelser det ikke blir fortalt noe om. Det viktigste er å gi en oversikt over de slag og trefninger som fant sted. Noen trefninger dekkes grundig, mens noen bare vil bli kort nevnt, andre helt utelatt. Det må gjøres begrensninger i en artikkel av denne størrelsen.
Til tross for at mørke skyer hadde hengt over Europa i over ti år, var Norge en fredelig plett i det nordlig hjørnet av Europa i 1808. Fra 1796 og framover, i perioden vi kaller Napoléonskrigene, hadde store slag blitt utkjempet på mange steder i Europa. Med Frankrikes keiser Napoléon Bonaparte på den ene siden og Europas konger og fyrster på den andre siden. Allianser skiftet stadig. De som ved det ene slaget sto mot Napoléon, sto på hans side i det neste. Land og stater forsøkte å manøvrere seg i en best mulig posisjon for å unngå krig, overfall og plyndring. Ved siden av Frankrike var de viktigste landene: England (Napoléons erkefiende nummer én), Østerrike, Preussen, Polen, Spania, Russland, Sverige og til slutt Danmark-Norge.
Napoléon hadde utkjempet slag helt fra 1796 da han slo Østerrike og Sardinia i slaget ved Montenotte i Italia, slaget ved Austerlitz (1805), Jena (1806) osv. Han hadde til og med ført den franske hæren helt til Egypt og kriget mot mamelukkene i slaget ved pyramidene der han vant, men ble senere slått av engelskmennene i slaget ved Nilen i 1798. I tillegg til å måtte etterlate en stor hær i det nordlige Afrika mistet han nesten hele sin flåte.
Napoléon kom tilbake – reiste nye hærer og la så å si hele Europa under seg på noen få år. Etter freden i Tilsit i 1807 – der Russland sluttet fred med Frankrike – var det bare England og Sverige igjen å bekjempe. Danmark-Norge kom i klemme.
Valgte de engelsk side, ville franske tropper marsjere inn i Danmark. Valgte de fransk side, ville de engelske orlogsfartøyene lage en handelsblokade av landet. Norge hadde England som en svært viktig handelspartner. Engelskmennene la press på kong Frederik av Danmark for at de skulle gå i allianse med dem. Da kongen hadde problemer med å bestemme seg, avgjorde engelskmennene dette ved å røve hele den dansk-norske flåten og bombardere København høsten 1807.
Dette var ikke første gang engelskmennene angrep København.
Den første gangen var i 1801 – da hele flåten ble bombardert på reden på utsiden av byen – og på ettermiddagen den 1. april var det hovedsakelig pinneved igjen. Tidlig 1808 gikk Russland til angrep på Finland. Finland var den gangen en provins av Sverige. Russland var Napoléons allierte, og dette medførte at Danmark-Norge ble forpliktet til å erklære Sverige krig. Dette skjedde den 14. mars 1808.
Slaget på Sjællands odde 1808.
Du kan lese mer i bokasinet Napoléon – seire og nederlag.
