Vi feirer den magiske, musikalske galskapen til en av de mest ukonvensjonelle seriene på TV: Crazy Ex-Girlfriend.
Noen ganger ender serier opp med titler som ikke beskriver dem helt. Hvis dine venner og familie anbefalte en serie til deg som het Crazy Ex-Girlfriend, kan det være du først hadde sagt noe sånt som «OK, jeg legger den på listen», uten at du faktisk noen gang legger den på listen, eller har noen intensjon om å gjøre det.
Men når du etter hvert finner ut at komedien Crazy Ex-Girlfriend ikke bare er en musikal, men også vant en haug med priser i 2016, inkludert en Golden Globe og et par Emmy-priser, kan det være du blir genuint interessert. Og når du faktisk finner den fram på Netflix, vil du fort ende opp med å stappe i deg søppelmat foran TV-en med øynene limt til skjermen helt til det er over. Og stol på oss når vi sier at du ikke kommer til å vite hva du skal ta deg til etterpå.
Crazy Ex-Girlfriend-abstinenser kan vise seg på mange forskjellige vis. Det vanligste er at man bryter ut i sang og dans på tilfeldige tidspunkter, og manisk ser på seriens musikalnumre igjen og igjen på Netflix. Det er pokker så avhengighetsskapende, og innen første episode er over, vil du forstå akkurat hvor dårlig navnet på serien faktisk er.
Men til tross for spektakulære musikalnumre, omhyggelig koreograferte komisekvenser og dramatiske vrier er det rollefigurene du virkelig blir engasjert i. Alle er komplekse, morsomme, forferdelige og elskverdige på samme tid. Det beste eksempelet på dette er seriens heltinne (og begrepet «heltinne» brukes veldig løst her), Rebecca Bunch (Rachel Bloom). Ved starten av serien er hun på randen til et nervøst sammenbrudd.
Ved første øyekast har hun alt: Hun er en Yale- og Harvard-utdannet advokat som har en godt betalt drømmejobb i et prestisjetungt advokatfirma i New York. Men hvis følelseslivet hennes hadde svart til det profesjonelle livet hennes, ville serien utvilsomt vært veldig kjedelig, og definitivt ikke fortjent en egen seksjon i en bok om de beste TV-seriene gjennom tidene.
Alt går bra på jobben; mer enn bra, faktisk, siden overpresterende Rebecca blir tilbudt en sjenerøs forfremmelse som moren insisterer på at hun tar. Men rett før hun aksepterer, er det noe som skjer, og Rebecca må plutselig unnskylde seg idet hun stormer ut fra kontoret og har et panikkanfall i en bakgate. Og så, midt i panikkanfallet, endrer alt seg; i stil med en ekte Hollywood-romanse ser hun Josh Chan (Vincent Rodriguez III), hennes første sommerkjærlighet som dumpet henne siste dag på leir for ti år siden, på den andre siden av gaten. Hun sier hei. Han er glad for å se henne. De snakker sammen igjen etter å ha vært fra hverandre i et tiår. Plutselig vet Rebecca hva hun vil ha, og det er ikke å være dopet ned på angstmedisiner og antidepressiva i et klamt kontor i byen.
Grepet av øyeblikket og en fantasi som har løpt løpsk, bestemmer Rebecca seg for å snu opp ned på livet sitt og flytte til den andre siden av landet, til West Covina i California hvor Josh Chan tilfeldigvis bor. Og alt dette i løpet av de første ti minuttene av episoden. Crazy Ex-Girlfriend vet virkelig å være konsis. Den påfølgende historien handler om Rebecca Bloom og hvordan hun kaster medikamentene og prøver å håndtere livet – inkludert hennes besettelse med romanse, vrangforestillinger og søken etter lykke – og alt dette på egen hånd.
Rebecca er på ingen måte en perfekt hovedperson – hun er ofte innpåsliten, egoistisk og ute av kontakt med virkeligheten – men hun prøver sitt beste, og reisen hennes er fascinerende hele veien. Crazy Ex-Girlfriend er en av de sjeldne seriene som klarer å få deg til å gremmes, le og bli emosjonell samtidig. Rebeccas nedturer kan ofte skyldes på henne selv, men du klarer ikke å slutte å heie på henne. Det kan også være fordi hun er briljant spilt av Rachel Bloom, som ikke bare spiller hovedrollen, men som også er med på å skape, forfatte og produsere serien. Hun kan også synge og danse. Vi ville vært sykt misunnelige hvis vi ikke allerede var slått i bakken av talentet hennes.
Crazy Ex-Girlfriend er i stor grad Rebeccas serie, men utviklingen til de fascinerende rollefigurene rundt henne er også en grunn til at vi fortsetter å trykke «neste episode» for harde livet. Ta hennes nye bartender-kompis Greg Serrano (Santino Fontana), som konkluderer med at han er alkoholiker på begynnelsen av andre sesong. Han har slitt med noen private ting som plutselig blir avslørt da han forsvinner helt fra radaren. Det faktum at han ikke bare begynte å søke hjelp, men også bestemte seg for å være så åpen om avhengigheten sin (som vist i den glimrende «Greg’s Drinking Song»-sekvensen i episoden «When Will Josh See How Cool I Am?»), var et skikkelig vendepunkt for figuren. Det fikk oss også til å gråte mye. Spydige, kåte Greg fra starten av første sesong ble raskt en tredimensjonal figur med interne kamper og ambisjoner, og vi kunne ikke vært stoltere av ham.
En liknende situasjon dukker opp med Darryl Whitefeather (Pete Gardner). Via enda en fantastisk utført «personlig reise»-historie utviklet han seg raskt fra å være en bifigur til noen du bare har lyst til å pakke inn i pledd og tvangsfôre varm sjokolade, pisket krem og marshmallows, fram til alle drømmene hans går i oppfyllelse. Reisen hans er riktignok ikke like tung som reisen til Greg, men den er fortsatt herlig og kompleks.
Som en middelaldrende, skilt far og en ydmyk eier av et advokatfirma i West Covina blir Darryl med i serien som en mann som allerede har gjort alt. Han har levd livet sitt og hatt mange opplevelser, og han tenker at advokatfirmaet er det eneste han har igjen.
Det vil si, i alle fall fram til Josh Chans venn White Josh (David Hull) kysser ham. Darryl får en oppvåkning – i alle år har han trodd at han er heterofil, men da han så ser inn i seg selv, innser han at ja, han kunne godt tenke seg å kysse White Josh igjen (og igjen). Dermed kommer han ut til de ansatte som bifil i et fantastisk 80-talls- musikalnummer med den herlige tittelen «Getting Bi.»
Crazy Ex-Girlfriend er en av få TV-serier som forteller historien om en middelaldrende bifil mann, noe som er en ganske merkelig statistikk med tanke på at det finnes veldig mange av dem i den virkelige verden. Men det stopper ikke der. Den blomstrende romansen mellom Darryl og White Josh er det elskverdige motstykket til dramaet som pågår mellom Rebecca og hvem det nå er som har fanget oppmerksomheten hennes denne uken. Rebecca skaper drama, Darryl skaper følelser. Det er en perfekt balanse.
Når du ser hver eneste episode etter hverandre, i motsetning til å vente en uke for å få se en ny en, blir det veldig tydelig akkurat hvor fantastisk seriens karakterutvikling er. Vi har ikke engang nevnt Paulas problematiske mor/bestevenn-forhold med Rebecca, eller Heathers vei til «Miss Douche»-berømmelse, eller Valencias pågående transformering fra en horribel person til en ganske flott en. Crazy Ex-Girlfriend fortsetter å gjøre ting vi ikke hadde forventet, og vi fortsetter å anbefale den til folk som nekter å legge den til listen sin. Straks du kommer deg forbi tittelen, vil du forstå at alt er mulig.
Du kan lese mer i bokasinet Topp 100 TV-serier.
