Orion la ut på sin jomfrutur i desember?2014 og har tatt NASA med i det bemannede romkappløpet igjen.
Neil Ashton spenner seg fast for reisen.
Apollo 17 landet i Stillehavet den 19. desember 1972 etter å ha fullført det siste oppdraget til romprogrammet Apollo. Dette markerte slutten på en elleve års innsats for å ta mennesker til Månen. NASA oppnådde denne prestasjonen bare tre år tidligere med Apollo 11.
NASAs nyeste romfartøy, Orion, gir endelig rombyrået muligheten til å ta mennesker utenfor Jorda igjen. Den 5. desember 2014 fullførte Orion sin første testflyvning, kalt Exploration Flight Test 1. For denne flyvningen ble Orion skutt opp av verdens kraftigste rakett, Delta IV Heavy, som tok den 5794 km over Jorda, mer enn 10 ganger lenger unna enn Den internasjonale romstasjonen. Etter nesten fire timers flytur begynte nedstigningen tilbake til Jorda. På veien nådde det hastigheter på over 32 187 km/t og oppnådde deretter temperaturer på over 2000 °C under nedstigningen.
Det første oppdraget ble designet for å teste de største risikoene som Orion vil møte på et oppdrag i det ytre rom. Dette inkluderte varmeskjermens evne til å beskytte romfartøyet ved retur, de pyrotekniske induserte separasjonene i ulike trinn av oppdraget og styrings-, navigasjons- og framdriftssystemene. Mens dataene fra jomfruturen fortsatt blir analysert, viser en første titt på informasjonen at dette var en stor suksess for NASA. «Vi er ekstatiske. Det finnes ikke adjektiver som beskriver hvor godt romfartøyet fungerte», sier Mark Kirasich, Orions nestleder i NASA. «Vårt utforskningsprogram hos NASA handler om å gjenopprette menneskelig utforskning av rommet utover Jordas bane.»
Orions opprinnelse dateres tilbake til 2004. En ny mannskapsmodul, servicemodul og rakett ble planlagt sammen med et månelandingsfartøy. Men en endring i den amerikanske administrasjonen førte til slutt til at programmet ble kansellert, og NASA gikk tilbake til tegnebrettet.
Denne revurderingen førte til to målsettinger. For det første å kommersialisere forsyningen av mannskap og nyttelast til Den internasjonale romstasjonen (ISS). Dette har siden ført til at to private selskaper, SpaceX og Boeing, ble tildelt kontrakter for å overta ansvaret for å frakte astronauter og nyttelast til ISS. Denne muligheten tillater NASA og dets hovedkontraktør, Lockheed Martin, å konsentrere seg om utviklingen av oppdrag for utforskning av rommet.
Oppskytning
Den andre målsettingen resulterte i Orion-romfartøyet. Designet kommer i stor grad fra det tidligere kansellerte Constellation-programmet. I tillegg til Orion er en ny og kraftig rakett, kalt Space Launch System (SLS), blitt utviklet. SLS vil ha kapasitet til å ta Orion til Mars.
Det er fort gjort å tro at Orion-romfartøyet faktisk er Apollo i forkledning. Larry Price er Orions nestledende programleder hos Lockheed Martin. Som han forklarer, ble NASAs omfattende arkiv av kunnskap nyttig da han skulle designe Orion: «Formen reduserer tiden og kostnaden for å utvikle et system, og er basert på eksisterende data vi har fra Apollo-programmene.»
Dette oppdraget markerer det første skrittet mot en eventuell bemannet romferd til Mars i 2030-årene. I løpet av 2018 vil Exploration Mission 1 skyte opp en ubemannet Orion om bord i det nye Space Launch System og sende det i bane rundt Månen. Denne ferden vil bli brukt til å teste styrings- og navigasjonssystemene samt strålebeskyttelsesutstyret. I 2021 blir den første bemannede romferden skutt opp, kalt Exploration Mission 2. Dette oppdraget er for tiden planlagt til å sende astronauter for å fange en asteroide, slik at de kan samle prøver og ta dem med hjem.
Før noen mennesker flyr om bord i Orion, blir en enormt viktig del av systemet grundig testet. Launch Abort System (LAS) ligger rundt mannskapsmodulen, med en spiss som huser tre rakettmotorer. Dersom hovedraketten skulle mislykkes, vil LAS-rakettene brenne innen millisekunder for å trekke mannskapsmodulen ut, før fallskjermer blir brukt for en sikker landing.
Ferden til mars
Mange utfordringer gjenstår før vi når det endelige målet om å sende astronauter til Mars. Foreløpig er Orion designet for å ta kun fire astronauter på romferder som varer opptil 21 dager. Dette skyldes at det ikke er nok plass til å lagre vann og forsyninger for lengre oppdrag. En eventuell ferd til Mars vil være avhengig av ulike andre komponenter, som for eksempel en boligmodul.
NASA er overbevist om at det er nødvendig at mennesker skal gjennomføre slike oppdrag. Exploration Flight Test 1 var bare starten på en lang reise for NASA som kan markere starten på en ny bølge med bemannet utforskning av solsystemet vårt, og som vil inspirere en ny generasjon av forskere og ingeniører.
Dr. Neil Ashton jobber ved The University of Manchester’s School of Mechanical, Aerospace and Civil Engineering.
