De tre fangene som virkelig klarte å rømme fra fangeleiren Stalag Luft III blir ikke nevnt i filmklassikeren «The Great Escape». Dette er deres ukjente historie.
Stalag Luft III var en fangeleir under andre verdenskrig som ble drevet av det tyske flyvåpenet, Luftwaffe, i Nedre Schlesien. Etter en rekke fluktforsøk med hjelp fra allierte luftstyrker bygget tyskerne fangeleiren på så myk sand at det skulle være umulig å grave tunneler i den. Men en kald, overskyet marsnatt i 1944 klarte likevel en stor gruppe allierte krigsfanger å rømme. Flukten krevde mer enn ett års planlegging og foregikk i flere stadier. Planen var så omfattende og storslått at selv om den riktig nok var klekket ut av offiserer fra det britiske luftforsvaret, som var forpliktet til å forsøke å rømme, hadde man aldri sett noe liknende.
Under ledelse av «Big X», skvadronleder Roger Bushell, gravde rundt 600 fanger tre hemmelige tunneler – kjent som Tom, Dick og Harry. Med bestikk og hermetikkbokser som graveredskap gravde de ut store mengder sand som de flyttet og gjemte på geniale måter. Tunnelene var opptil ni meter dype i den myke sanden, og soldatene brukte planker fra sengene sine til å støtte opp taket og sidene. De pumpet luft inn i tunnelene, og de monterte elektriske lys inne i dem. Det var en svært sofistikert fluktkomité som organiserte prosjektet, som også innebar å skaffe til veie tyske penger og utarbeide falske dokumenter som fangene ville trenge etter flukten.
Én av tunnelene raste sammen, og én ble oppdaget av tyske vakter før datoen for flukten var satt. Det var klart at ikke alle som var involvert i prosjektet ville klare å rømme, så fangene satte opp en liste med 100 navn på soldater som hadde best sjanse for å klare flukten, og 100 til som skulle følge hvis det ble mulig.
Klokka 10.20 om kvelden fredag 24. mars 1944 begynte de utvalgte å krype gjennom Harry, den eneste tunnelen som ikke var ødelagt, men ble møtt av en fastfrosset dør noen centimeter fra friheten. Da de omsider fikk den opp, oppdaget de at tunnelen var flere meter for kort til å rekke fram til skogholtet bortenfor, og snøen på bakken ville gjøre fotavtrykkene deres synlige.
I stedet for å holde seg til planen om én mann i minuttet satte de ned tempoet til ti menn i timen for å unngå å bli oppdaget. 76 krigsfanger klarte å rømme før alarmen gikk. De fleste ble enten tatt til fange igjen eller drept, men tre klarte å slippe unna. I motsetning til filmen, som forteller at det var en australier, en engelskmann og en amerikaner som lyktes i flukten, var det i virkeligheten to nordmenn og en nederlender som unnslapp tyske kuler. Deres historie er helt unik.
SÅ NÆRE, MEN SÅ LANGT UNNA
Dette monumentet viser hvor tunnelen
Harry sluttet. Så nært skogen – men
likevel så langt unna.
Du kan lese mer i bokasinet Historiens største eventyr.
