Kampen for kontroll både over og under Atlanterhavets overflate var andre verdenskrigs mest avgjørende konflikt – noe de færreste er klar over i dag. Slaget om Atlanterhavet var andre verdenskrigs lengste kamp. Det varte i fem år, åtte måneder og fem dager. Slaget var en direkte årsak til at over 100 000 mennesker døde, hvorav… Les mer »
Stikkord: krig
Etterdønninger
I mai 1943 trakk Dönitz ubåtene ut av Atlanterhavet. Han hadde likevel ikke gitt opp kampen helt. Når vi ser tilbake på krigen, er det lett å slå fast at mai 1943 var tidspunktet da Tyskland tapte slaget om Atlanterhavet. Der og da var tanken på nederlag imidlertid helt fremmed for Dönitz. Han hadde beordret… Les mer »
På jakt i tropiske farvann
U-505 hadde en heller mislykket karriere. Først senket den et nøytralt skip, og deretter ble den tatt til fange av fienden. «Avfyr torpedoer!” ropte Korvettenkapitän Axel-Olaf Loewe på U-505 mens han fulgte med på byttet sitt i periskopet. Mannskapet kunne høre den spesielle, hvesende lyden og så skjelvet, idet to torpedoer skjøt ut fra skroget… Les mer »
«Black May»
Det kalde Atlanterhavet ble åsted for en utmattende kamp på liv og død for den britiske og tyske marinen. Den 11. mai 1943 la konvoi SC-130 ut fra havnen i Halifax, eskortert av den britiske marinen. Den fraktet livsviktige forsyninger til Storbritannia, og de 37 handelsskipene var prisgitt åtte eskortefartøyers beskyttelse for en trygg overfart… Les mer »
USA går til krig
Riktignok var det angrepet på Pearl Harbor som gjorde at USA gikk til krig, men da hadde USAs marine og Kriegsmarine allerede slåss en stund. USA var et land som hadde holdt seg nøytralt helt til de ble angrepet av japanerne 7. desember 1941. Amerikanerne hadde første verdenskrig friskt i minne, en krig som voldet… Les mer »
Canadas kappløp over havet
Canada kjempet utrettelig ved Storbritannias side i Atlanterhavet. Hadde det ikke vært for de enorme bidragene fra de allierte i andre verdenskrig, er det godt mulig at Storbritannia måtte ha gitt tapt for tyske Wehrmacht. Canada ble en av Storbritannias viktigste venner i en tid da mange hadde falt for Wehrmachts sverd. Den 10. september… Les mer »
Vendepunktet
I løpet av 1941 snudde tyskernes hell. Slaget var imidlertid langt fra over. Slaget om Atlanterhavet var i stor grad en kamp om ressursene: Tyskland måtte senke mer materiell enn det Storbritannia trengte for å holde seg i live, mens de allierte måtte ødelegge ubåter raskere enn tyskerne klarte å erstatte dem. I det… Les mer »
Teknologien som senket ubåtene
Noen av de største teknologiske nyvinningene i det 20. århundre ble utviklet som en direkte respons på trusselen fra Dönitz’ fryktede ulveflokker. Kun seks uker tok det Tyskland å beseire Frankrike i starten av andre verdenskrig. I forrige konflikt hadde Tysklands bakkestyrker på vestfronten vært kanonføde i årevis, og marinen hadde stort sett vært innesperret… Les mer »
Konvoiens bestanddeler
Konvoisystemet er et resultat av første verdenskrigs prøvelser. det var avgjørende for de alliertes suksess i atlanterhavskonflikten. Våren 1917 så det dystert ut for Storbritannias vedkommende i første verdenskrig. Admiralstaben var sløv i reaksjonen mot tyske ubåter, og måtte erkjenne overfor Krigsministeriet at Den britiske marine hadde mistet herredømmet over havet. Tallet på ubåter hadde… Les mer »
Veien til krig
Kimen til andre verdenskrig lå i blodbadet etter 1918. Tyskland nektet å godta det ydmykende nederlaget. Om morgenen den 3. september 1939 sto den tyske marineoffiseren for ubåter (Führer der Unterseeboote, eller FdU), Kommodore Karl Dönitz, foran situasjonskartene som prydet den ene veggen i det provisoriske hovedkvarteret i Wilhelmshaven. Små, blå flagg markerte de aktive… Les mer »
Femdagerskrigen – Georgia 2008
I august 2008 brøt det ut kamper i de georgiske utbryterregionene Sør-Ossetia og Abkhasia etter en lengre periode med økende spenning. Etter et russisk felttog på fem dager ble det inngått en våpenhvile. Den korte krigen mellom stormakten Russland og lille Georgia ga et lite innblikk i hvordan Russlands væpnede styrker hadde utviklet seg etter… Les mer »
Slaget ved Eylau
Napoleons Grande Armée hadde gått fra seier til seier og jaget sine fiender gjennom halve Europa, men Russland og Preussen nektet å gi opp. I sin ubønnhørlige jakt på en avgjørende seier drev Napoleon soldatene sine til det ytterste. Etter å ha slitt seg gjennom Polen midtvinters i gjørme og snø, klarte franskmennene endelig å… Les mer »
Slaget om Balaklava i 1854
Slaget ved Balaklava på Krimhalvøya den 25. oktober 1854 er mest kjent for den britiske lette kavaleribrigadens heroiske galskapsangrep inn i ilden fra det kraftige russiske artilleriet – skildret i den store poeten Tennysons heltedikt. De andre kampene som fant sted samme formiddag, har stort sett blitt glemt. Forfatterne av denne artikkelen vil hevde at… Les mer »
Japanske selvmordsbåter
Båtføreren måtte være dyktig og ha vilje til å utføre et angrep på kloss hold for å lykkes, og hans muligheter til å overleve var små. Ideen om Kamikaze ble foreslått av viseadmiral Takijiro Onishi, sjef for 1. Luftflåte ved Luzon, den 19. oktober 1944 som et middel for angrep og som en forsikring om… Les mer »
Dødens konvoi
MS «Borgestad» mot «Admiral Hipper» Den 30. januar 1941 forlot konvoi SLS 64 Freetown, hovedstaden i Sierra Leone, og dampet rolig nordover mot sitt mål – Storbritannia. Konvoien besto av 19 skip fra ulike allierte og nøytrale nasjoner der tre av skipene, MS «Borgestad», DS «Bur» og MT «Varangberg», var norske. Konvoileder var MS «Borgestad»,… Les mer »
Under overflaten
Miniubåter – motets og fortvilelsens våpen Det var natt til 13. oktober 1939. Sted: Øst for Ørknøyene. På meget farlig oppdrag: U-47, en type tysk ubåt i serien VIIB, under kommando av Kapitänleutnant Günther Prien. Båten hadde en lengde på 66,5 meter, et mannskap på fire offiserer og 40 mannskaper. Mål for nattens operasjon: Å trenge… Les mer »
Vikingene erobrer England
Med overlegen militær styrke og smart taktikk klarte Svein Tjugeskjegg å fordrive etterkommerne av Alfred den store. Sarah Foot følger Sveins transformasjon fra utenlandsk eventyrer til Englands første vikingkonge. For bare litt over tusen år siden invaderte kongen av Danmark (som også var herre over Norge og Sverige) England med en stor flåte. På kort… Les mer »
Krigsskip i framtiden
Maritim krigføring er ikke fullt så enkelt som i brettspillet Battleship, hvor vi bare roper ut en serie koordinater til vi har senket fienden. I en ekte sjøstrid er det militær planlegging, presisjon og ildkraft som gjelder. Slagskip bygget på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet førte kolossale kanoner som kunne slynge granater mot… Les mer »
Krigsåret 1945
Krigens siste stadier avslørte den grusomme sannheten om hva menneskeheten er i stand til. Krigen er over, men til hvilken pris? Ved årsskiftet var tyskernes siste offensiv mot de allierte, i Ardennene, i ferd med å mislykkes. Endelig så det ut til å bare være et tidsspørsmål før nazistene ville kapitulere. Men tross det uunngåelige… Les mer »
Krigsåret 1944
De alliertes dominans fortsetter. De lykkes med D-dagen, på østfronten, Filippinene og med det burmesiske felttoget. Ved starten av 1944 begynte de allierte å se at krigen kunne ende i seier. En vellykket framrykking nordover i Italia presset tyskerne bakover til Gustavlinjen. I England ferdigstilte generalene planene for invasjonen av Normandie, som skulle skje i juni…. Les mer »
Krigsåret 1943
Tidevannet snur for de allierte – amerikanske og britiske styrker tar initiativet og tvinger aksemaktene over på defensiven. Det lot til at nazistene begynte året bra, men det ble snart klart at høydepunktet var passert. Tyskland ville bli slått. Det første tegnet på aksemaktenes troppers kapitulasjon var ved Stalingrad i februar. Hitler led ytterligere nederlag… Les mer »
Krigsåret 1942
Da balansen ble forskjøvet, led aksemaktene nederlag i Stillehavet og i Afrika. Men de hadde også store seire. Med USA i de alliertes rekker var krigen i starten av 1942 blitt verdensomspennende. De første månedene ga aksemaktene framgang, men da de allierte utviklet samarbeidsstrategier, skulle maktbalansen forskyves. Japan kjempet mot britiske, nederlandske og amerikanske styrker. De… Les mer »
Krigsåret 1941
Ved årets begynnelse raste krigen i Europa og i Nord-Afrika, men ved årets slutt hadde konflikten blitt verdensomspennende. Etter to år lå krigen an til å bli global. Både aksemaktene og de allierte kjempet for å sikre ressursene til krigsinnsatsen og dro med seg Balkan, Midtøsten og Sovjetunionen i krigen. Aksemaktene handlet etter sine offensive planer…. Les mer »
Krigsåret 1940
Tyske styrker erobret Vest-Europa uten vanskeligheter og forberedte seg på seier, men britene ville ikke gi opp. Den 14. mai 1940 igangsatte tyskerne et massivt flyangrep på Rotterdam, før de rykket hurtig fram på bakken. Liknende angrep ble utført i hele Fastlands-Europa, og Frankrike falt på forsommeren. I juni erklærte Italia krig mot Storbritannia og… Les mer »