Bli med den moderne biologiens far om bord på en eventyrlig reise som skulle komme til å endre menneskets syn på verden.
Den 27. desember 1831 seilte HMS «Beagle» ut fra Plymouth Sound under Robert FitzRoys kommando. Kapteinen og mannskapet – inkludert den nylig kunstutdannede Charles Darwin – regnet med at reisen ville vare i 24 måneder. Det tok fem år før briggen kom tilbake. Da hadde skipet seilt jorda rundt mens Darwin hadde samlet en rekke ulike arter og var i gang med å utvikle en teori som skulle komme til å revolusjonere alt det vår egen art visste om planeten.
Darwins funn utfordret og etter hvert overskygget alle skapelsesteorier med utspring i religion. Med da han mønstret på «Beagle» som 22-åring, hadde han ingen planer om å forandre verden. Han var lidenskapelig opptatt av natur, men var tiltenkt en rolle som prest etter seilasen. I stedet ledet dette historiske eventyret ham inn i vitenskapens tempel.
Om bord på «Beagle»
«Beagle» ble bygget som en enmastet brigg i Cherokee-klassen i 1820 med plass til ti kanonstillinger, men skipet ble senere bygget om til en bark rigget for oppdagelsesferd.
På den tiden fulgte britene Sør-Amerika med falkeblikk, etter at flere nasjoner hadde frigjort seg fra Spania. I 1826 bega mannskapet på «Beagle» seg ut på en ferd for å gjøre hydrografiske undersøkelser på Patagonia og Ildlandet, først med Pringle Stokes som kaptein. Da Stokes tok sitt eget liv på Ildøyene, ble han erstattet av den tidligere viseadmiralen Robert FitzRoy – en 23-åring som hadde vært i den britiske marinen siden han var 13.
Da «Beagle» vendte tilbake til England, var det med fire ekstra personer om bord – to menn, en gutt og ei jente – som hadde forsøkt å stjele en båt på Ildlandet og mannskapet derfor hadde tatt til fange. De fire fikk kallenavnene York Minster, Fuegia Basket, Jemmy Button og Boat Memory og ble alle gjenstand et eksperiment ledet av FitzRoy. Han ville forsøke å «sivilisere» dem med engelske manerer og en kristen utdanning, for deretter å plassere dem tilbake i hjemlandet for å spre det glade budskap. Boat Memory døde av meslinger i England, men FitzRoy fortsatte forsøket da han ble utropt til kaptein på sin andre reise til Sør-Amerika.
Etter Stokes’ selvmord ønsket FitzRoy, som var en kompleks skikkelse med flere depresjoner i journalen, å ha selskap av en vitenskapsmann på reisen. Denne jobben ble tilbudt botanikkprofessoren og pastoren John Stevens Henslow, som i stedet foreslo sin elev og protesjé Charles Darwin.
Du kan lese mer i bokasinet Historiens største eventyr.
