Siden første verdenskrig er kamper kjempet fra luften. Her er noen av historiens mest berømte jagerfly.
Luftkrigens historie, fra dristige luftkamper over Frankrike under første verdenskrig til dagens datasterke jetjagere, er nesten like gammel som selve flyvningen.
I 1915 oppfant den nederlandske ingeniøren Anton Fokker en enkel sperremekanisme som gjorde at en mitraljøse kunne skyte gjennom propellskiva uten noensinne å treffe bladene. Løsningen ble først brukt i Fokker Eindecker, som var så effektiv at den innledet det som British Royal Flying Corps kalte «Fokker-svepen». Dette ga støtet til et internasjonalt kappløp mot raskere, mer manøvrerbare og stadig mer destruktive fly.
Mot slutten av første verdenskrig var de taktiske fordelene ved luftherredømme tydelig demonstrert, og i 1939, da andre verdenskrig sto for døra, hadde luftkampteknologien gjort et nytt sjumilssteg. Med en toppfart på over 500 km/t var Messerschmitt Bf 109 over tre ganger raskere enn Fokker Eindecker. Fra sin ildprøve under den spanske borgerkrigen til innmarsjen i Polen og Frankrike, satte denne lette, kraftige og godt bevæpnede jageren en ny standard for kampfly.
Luftstrid ble nå ansett for å være nøkkelen til strategisk suksess på bakken. Allerede ved krigsutbruddet hadde de allierte heldigvis maskiner som kunne utklasse de tyske rivalene, som for eksempel Spitfire med Rolls Royce-motor. Men i krigens siste dager hadde framtidens jagere allerede fått luft under vingene. Riktignok kom Messerschmitt 262 for sent og i for små serier til å vinne krigen for Hitler, men maskinen var verdens første jetjager og kunne komme opp i 870 km/t.
Noen av de siste propelldrevne luftkampene fant sted under Koreakrigen mellom 1950 og 1953, før jetalderen begynte for alvor. Under den kalde krigen ble luftrommet intenst patruljert av sovjetiske jagere, fra den første tidens MiG-15 til åttital lets MiG-29, og av amerikanske jagere fra femtitallets F-86 til åttitallets F-15. Blant disse var noen av de raskeste flyene som noen gang har vært bygd. VTOL-maskiner ble konstruert for vertikal start og landing på hangarskip, mens hemmelig stealth- og overvåkningsteknologi i all stillhet ble utviklet for å føre krig i skyggene.
I moderne krigføring er jagerens oppgave fortsatt viktig. Den nye generasjonen av datastøttede kampfly kan takle flere roller og flere samtidige operasjoner enn noen
gang før.

Kampflyenes utvikling gjennom tidene.
Moderne teknologi
Selv den tøffeste pilot ville ikke klart seg mange minuttene i luftkamp uten hjelp av teknologi.
Helt siden Messerschmitt 262 Schwalbe så dagens lys under andre verdenskrig, har jetalderen drevet jagerteknologien til nye høyder. En av de viktigste forskjellene mellom dagens jagere og forgjengerne er behovet for fleksibilitet. Tidligere var kampfly konstruert for bestemte oppgaver, som jagerbombing, eskorte eller rekognosering. Men dagens fly skal kunne fylle En rekke forskjellige roller, gjerne samtidig. For eksempel har Eurofighter Typhoon tretten opphengsbraketter under kroppen. Slik kan den føre en kombinasjon av luftstrids- og bakkeangrepsvåpen, ha ekstratanker for lange tokt, og fylle enhver kamprolle.
Maskinene er blitt stadig raskere og våpensystemene gir liten eller ingen feilmargin, men ikke engang den tøffeste lufthelt ville klart seg mange minutter i luftkamp uten datateknologiens hjelp. Pilotrollen stiller fortsatt enorme krav til ferdigheter, utholdenhet, multitasking og raske reaksjoner under press, men fartøyscomputeren er en viktig del av ethvert jagerfly.
Såkalt heads-up display (HUD), det vil si framstilling av instrumentdata på frontruta slik vi så det i Top Gun, var blant de viktigste elektroniske forbedringene av jagercockpiten. Systemet formidler målsporing, sensoravlesning, navigasjonsdata og annen info direkte til piloten. HUD-computeren er koblet til alle indre og ytre sensorer i flyet, slik at den kan samordne, prioritere og veilede på grunnlag av dataene. På den måten kan piloten raskt slå til mot trusler, treffe mottiltak og til og med lande trygt uten å slippe trusselbildet med blikket.
De siste tiårene har jagerteknologien rykket fram med stormskritt, hånd i hånd med raskt økende datakraft, men pilotstøttesystemene fungerer fortsatt etter de samme prinsippene. På Eurofighter, for eksempel, består pilotgrensesnittet og manøvreringsautomatikken av stemmestyring, verbale meldinger, autopilot, autothrottle og flight director som hjelper til med å betjene maskinen. I tillegg kan den siste generasjonen av radar påvise og prioritere trusler.
Jagerflyets utvikling
En del har skjedd siden den gangen pilotene lente seg ut av cockpit og skjøt etter hverandre med pistol.
Nesten med det samme vi ble i stand til å fly, begynte vi å pønske ut nye måter å skyte hverandre ned på. Luftstriden har gjennomgått en enorm utvikling siden den gangen pilotene lente seg ut av cockpiten og plaffet etter hverandre med pistoler og hagler.
Krig har gitt store ødeleggelser, men det har også gitt grobunn for voldsomme framskritt i flyteknologien. Underveis har vi passert milepæler som har formet de militærflyene vi kjenner i dag – opptrekkbart understell, lukket cockpit, interne våpensystemer, jetmotorer, utskytningsseter, instrumentdata projisert på frontruta og så videre.

En del har skjedd siden den gangen pilotene lente seg ut av cockpit og skjøt etter hverandre med pistol.
Kampflyenes framtid
Med økende bruk av ubemannede droner til å overvåke og angripe fiendtlige stillinger og stridsenheter, hevder enkelte at tradisjonelle jagere etter hvert vil utspille sin rolle. I 2013 ble prototypen Northrop Grumman X-47B det første ubemannede flyet til å lande på et hangarskip, noe som åpner muligheter for ubemannede bombefly. Boeings QF-16 – utrangerte F-16 modifisert for å radiostyres – brukes i dag jevnlig som måldroner for rakettsystemer. Dette viser hvor presis ubemannet flyvning er blitt.
Ledere både i det offentlige og i næringslivet er enige om at framtidens militærfly må integreres mer med kunstig intelligens, og enkelte har antydet at bemannede jagere kan samarbeide med ubemannede fly. Det amerikanske forsvarets forskningsenhet DARPA har fastslått at droner opererer mer effektivt i flokk, og ser derfor på hvordan droner kan samarbeide med hverandre i stedet for å basere seg utelukkende på menneskelige operatører i kampsituasjoner. Selv før det blir omfattende tilgang på femtegenerasjonsjagere som F-35 Lightning II og Shenyang J-31, ser stater rundt om i verden allerede på kostnadseffektive, spissteknologiske løsninger for sjette generasjon av kampfly.