Verdener kolliderer i nest siste sesong av Game of Thrones. Dette er begynnelsen på slutten.
Det et er lunsjtid i Westeros. Mer spesifikt, det er røykepause. Langhårede krigere stryker seg i sine rødaktige skjegg og ekshalerer sigarettrøyk ut i den fuktige luften. Den høye, tøffe Brienne of Tarth åpner en isoporboks med husmannskost, en karborik diett som gjør godt når man skal marsjere mot de salatspisende søringene fra King’s Landing. Den nylig utropte Kongen i Nord, derimot, er ikke akkurat klar for kamp. Jon Snow er kanskje kledd i fullt krigsutstyr, men i lærstøvlene gjemmer det seg ikke en kniv eller to, men en iPhone og rundt 20 Marlboro-sigaretter.
Det er september 2016, og det er stille før stormen ved nordirske Linen Mill Film and Television Studios, gjemt bort på landsbygda 40 kilometer fra Belfast. Filmingen av den sjuende sesongen til Game of Thrones er i sine tidlige stadier. Her ute i nærheten av byen Banbridge, og i Titanic Quarter i Belfast, jobber en diger armé av skuespillere og øvrig mannskap med å filme andre episode. Selv i en avkortet sesong på sju episoder av HBOs ildsprutende, ultrapopulære TV-mastodont, har man fortsatt et fjell å klatre. Og muligens også et menneskelig fjell som returnerer for å knuse skaller.
[Spoiler alert!] I det nervepirrende klimakset til sesong seks, «The Winds of Winter», ble flere løse tråder knyttet sammen – og mange flokete problemer ble løst opp. Cersei brente ned Sept of Baelor og mange av hennes fiender, og deretter tok den nå barnløse dronningen over Jerntronen. Men hvor lenge vil det vare? Etter å ha vunnet mot Bolton-hæren i Battle of the Bastards er Stark-familien nå opptatt med å forene klanene i Nord under Jon Snow – uten at de kjenner til hemmeligheten som nettopp ble avslørt om løsungens sanne faderlige opphav: Han er halvt Targaryen.
Samtidig, på den andre siden av havet, har Daenerys Targaryen endelig satt seil for Westeros, alliert med både drager, dothrakier, unsullied, Dorne, Greyjoyer og, den farligste av alle, Tyrion Lannister. Hvordan skal dette kunne gå bra?
I en korridor borte fra settet sitter en av mennene som har ansvar for å veve sammen disse konkurrerende plottlinjene og drikker kaffe. Hvordan er det for manusforfatter og produsent Bryan Cogman å orkestrere møtet mellom alle disse hærene og familiene?
«Det er utrolig morsomt og veldig utfordrende», svarer han med et smil. «Jeg tror denne sesongen på mange måter er en helt annen serie. Det er liksom tredje fase av Thrones. Danys nært forestående ankomst endrer alt. Så det var gøy å leke med det. At verdener kolliderer, et godt tema for denne sesongen, tror jeg.»
Noe annet som kolliderer for første gang, er skuespillerne; mange av dem har vært mange mil borte fra hverandre de siste 60 episodene.
«Åh ja, det er så moro», nikker Cogman. «De har alle blitt veldig gode venner gjennom årene. Og faktum er at vi alle er her og filmer [innendørsscener] på samme tid, så de har alle rukket å bli kjent med hverandre. De har bare aldri hatt scener sammen – eller i noen tilfeller har de ikke hatt scener sammen siden de første par episodene i serien før alle historiene begynte å forgrene seg.
Så det har vært den største gleden de tre siste sesongene, men særlig denne sesongen: Å kaste alle disse rollefigurene sammen og se hvordan de reagerer på hverandre. Jeg tror det vil bli veldig morsomt for publikum også.»
Vinterkrigere
Idet vi besøker settet, er det mange i GOT-mannskapet som nettopp har returnert fra Emmy-prisen i Los Angeles. Serien vant 12 av sine 23 nominasjoner. Dermed har den vunnet totalt 38 priser, som slår rekorden som tidligere ble holdt av 90-tallskomedien Frasier.
Allikevel har alle kommet tilbake til det nordirske settet med is i magen. Mer står på spill enn noensinne. En ting er at vinteren endelig har kommet, og slutten kommer snart, den også – dette er den nest siste sesongen av Game Of Thrones. En annen ting er at sjette sesong hadde en rekke høydepunkter: Cerseis store wildfire-stunt, Battle of the Bastards, Hodors død, ødeleggelsen av slaveeiernes flåte og scenen hvor Ramsay Bolton går til hundene.
Hvordan skal man toppe dette? Særlig når, som seriens første trailer nylig lovte, «den store krigen er her».
«Eh, nei», sier Cogman med et smil. «Tro det eller ei, historien går bare dit den skal, helt organisk. Det er mer som står på spill, og historien eskalerer på naturlig vis samtidig som krigen eskalerer. Så jeg tror ikke vi tilnærmer oss det med en tanke om at, «vel, vi må toppe dette». Men vi har definitivt noen spektakulære ting i vente, det er sikkert.
Inn i flammene
Selv om vi ikke vet mye om den kommende handlingen (kombinert med NDA-avtaler som truer med å gi våre førstefødte til White Walkers), er det vanskelig å si seg uenig når man er tilbake i hovedkvarteret i Belfast. I kostymeavdelingen jobber de på vinterutstyret til dothrakiene – for, som en i teamet forklarer, er de til nå lettkledde, ørkenvandrende rytterne endelig i Westeros. I naborommet er det Lannister-uniformer som blir polert.
Smeden Tommy Dunn og hans team på seks er like opptatt. «Vi lever i en verden av skjold for øyeblikket, for en sekvens vi har i Spania», avslører han før han truer med å kutte av tungene våre med et glødende stykke valyrisk stål.
I mellomtiden, der skulptørene holder til, er tre håndverkere opptatt med varme vaiere og vanlige kjøkkenkniver. De jobber med å utforme en haug med 40 isoporblokker, stablet i dimensjonene til en dobbeltdekkerbuss, til en enorm … vel, det ville vært å avsløre ting.
En ting vi kan si med en viss grad av sikkerhet, er at det nå er kvinnene som har styringen i sjuende sesong av GOT. Cersei, Sansa, Dany, Arya, Yara Greyjoy, Olenna Tyrell, Ellaria av Dorne og, så klart, den fryktinngytende, unge Lyanna Mormont – glem de skjeggete mennene i denne nest siste runden, disse formidable kvinnene er seriens ekte krigere. Den uoffisielle dronningen av gjengen er helt enig.
«Da jeg først leste bøkene og [hørte] at de gjorde dem om til en TV-serie», begynner Gwendoline Christie (som spiller Brienne av Tarth), «lurte jeg på om de ville begrense antallet kvinnelige hovedroller. Og jeg ble veldig glad for at de kvinnelige rollefigurene har fått den oppmerksomheten de fortjener, og fått en plass i forgrunnen av serien. Og vi ser en utvikling i de kvinnelige rollefigurene som jeg tror er tredimensjonal, kompleks, konfliktfylt – og også sterk.»
Så klart, med stor makt kommer stort ansvar. Det er tilfelle både bak og foran kameraene. Er jobben til Cogman og gjengen blitt vanskeligere nå som Game of Thrones er rosinen i HBO-pølsa, og fans verden over har skyhøye forventninger? Våkner Cogman og gjengen midt på natten av feberdrømmer, med et syn fra The Three Eyed Raven som sier: «Vi har bare 13 episoder igjen – ikke ødelegg dette for oss …?»
«Nei, jeg tror nok ikke det», insisterer Cogman. «Det gir oss mye frihet. Vi er veldig heldige som har en kanal og et produksjonsteam som kan ta stort sett enhver sprø idé vi har og realisere den. Du kan ikke si det om de fleste serier. Så det har vært en herlig luksus for manusforfatterne. Du kan skrive en scene om en zombiehær som ramler over en klippe, og de vil gjøre det for deg! Eller du kan skrive en scene hvor Jon Snow står midt mellom hester som galopperer fram og tilbake, og de vil gjøre det for deg også! Så det er utrolig.»
La sesongen – og den store krigen for Westeros’ skjebne – begynne …
Sjuende sesong av Game Of Thrones kan bli sett på HBO Nordic.
Du kan lese mer i bokasinet Topp 100 TV-serier.
