I september 1870 slutter den prøyssiske feltmarskalken Helmuth von Moltke ringen rundt Paris. Den franske hovedstaden er beleiret, men menneskene der er ikke tapt bak en vogn. Ei heller er de fremmed for en kurv.
Klokka er elleve på formiddagen 7. oktober 1870 da Léon Gambetta hører ordren om avmarsj: Messieurs les voyageurs, en ballon! Han klatrer opp i den åpne, lave og ustødige kurven til luftballongen Armand Barbès, som er plassert på en utskytningsrampe nær Place St. Pierre på Montmartre – omtrent der hvor Sacré Coeur står i dag. Ankertauene kappes, og Gambetta folder ut en tricolore – det franske flagget – til taktfaste rop om Vive La France. Vive la République!
Det er en noe blek Léon Gambetta som forsvinner opp i lufta. Han har da også grunn til å være nervøs. Over hodet på ham bølger en ballong fylt med en lett antennelig kullgass som bare trenger én enkelt fiendtlig kule for å eksplodere i et flammehav som med sikkerhet vil ta livet av ham. På bakken under står de styrkene som mer enn gjerne vil sørge for akkurat det; Bismarcks tredje armé under Preussens kronprins Frederik supplert av hæren til kronprinsen av Sachsen.
Den fransk-tyske krigen har endt i militær stillstand, og Paris er under beleiring. Prøyssernes formidable feltmarskalk Helmuth von Moltke har opprettet hovedkvarter i Versailles, og sirkelen rundt Paris er sluttet med 122.000 infanterisoldater og 24.000 kavalerister. Men mannen som førte Frankrike ut i krigen den 15. juli, Napoleon III, er styrtet. En radikal regjering styrer Paris og i teorien landet, med Léon Gambetta som innenriksminister og general Louis Jules Trochu som president og regjeringssjef.
«Ballonger og kurver blir produsert i et rasende tempo på Gare d’Orléans og satt sammen på Gare du Nord. Spesifikasjonene er rigide.»
Du kan lese mer i bokasinet Taktikk og strategi.
