De hypereksklusive hyperbilene deres kjemper om hjertet og sinnet til velstående samlere. Gründerne går til ordduell når de utsettes for TopGears dyptpløyende spørsmål.
Hvem var din helt i bilbransjen i oppveksten?
Horacio Pagani: Fangio. Han var min venn, først og fremst. Han var enestående og selve inspirasjonen for Zonda.
En bok av Roberto Carozzo – Fangio: Cuando El Hombre Es Más Que El Mito [Fangio: Når mannen er større en myten] – oppsummerer godt hvem han var. Han var svært rik på det intellektuelle og det menneskelige plan. Vi hadde et veldig nært forhold.
Og dessuten Bertone, Giugiaro, Pininfarina, Riva, for eksempel. De var alle store menn, ikke bare store designere og gründere.
Christian von Königsegg: Min virkelige helt var Reodor Felgen i Flåklypa Grand Prix. Det beskjedne bygdegeniets triumf mot alle odds var min fremste inspirasjonskilde, og er det den dag i dag.
Beskriv det øyeblikket da du forsto at drømmen om ditt eget bilmerke ville bli virkeliggjort.
HP: Da vi fikk den første motoren fra Mercedes, forsto jeg at vi beveget oss i riktig retning. Jeg vil alltid være takknemlig overfor de partnerne som har jobbet med oss i årenes løp.
CvK: Den dagen jeg endelig bestemte meg for å gjennomføre dette, var 12. august 1994. Jeg satt foran PCen med Windows 3.11 og begynte å tegne i Microsoft Paint det designet jeg hadde hatt i hodet i mange år. Jeg drev mitt eget import- og eksportfirma på den tiden, og fra den dagen jobbet jeg med bilen. Bilfirmaet ble stiftet tidlig i 1995.
Hva er den største tekniske hindringen du har overvunnet?
HP: Det er vanskelig å peke ut noen bestemt. Vi arbeider så i dybden med hver minste detalj at det ikke er noen som stikker seg ut.
La oss si det slik: Det vanskeligste for oss er å gi våre drømmer en skikkelse. Hver detalj må være perfekt, noe som har en verdi i seg selv.
CvK: Kan jeg si «alt»? Å få dørhengselet til å virke når alle sa det var umulig. Å få en hel bil til å passe til et tak som må kunne oppbevares i et lite rom under panseret. Rammestruktur, oppheng, frontrutas ekstreme krumning, å få plass til drivstofftanken i chassiset og få den til å fungere med skvalpeskottene osv. Det er en enorm utfordring å konstruere alt dette og ikke godta noen kompromisser med tanke på vekt eller ytelse.
På hvilken måte innvirker hjemlandet ditt på bilene?
HP: Italia og Argentina er på mange måter veldig like. Lidenskapen er nok noe latinere over hele verden deler, og derfor føler jeg meg så hjemme her i Italia.
Men landet hvor du ønsker å virkeliggjøre drømmen betyr veldig mye. Så når vi snakker om superbiler, kan du si at de har en tilknytning til området.
Det er kanskje usannsynlig at Ferrari, for eksempel, som er synonymt med Maranello, Modena og Italia, en dag skulle produseres i Kina. Dette gjelder også våre biler.
CvK: Jeg ønsket å skape noe som er veldig rent og minimalistisk. Det er nok en typisk skandinavisk framgangsmåte.
Naturligvis tenker vi alltid først og fremst på sikkerheten i det vi konstruerer. Muligheten til å holde bilen under kontroll og unngå ulykker er det viktigste for oss. Og det er en viktig del av den svenske bilindustriens filosofi i historisk perspektiv, der både Saab og Volvo har vært først i verden med flere nyvinninger. Bilene våre er dyre, selvfølgelig, men vi mener en får mye for pengene når det gjelder bilenes konstruksjon, byggekvalitet og egenskaper. Jeg tror dessuten at hederlighet i konstruksjon og verdi er et annet skandinavisk trekk vi har lagt oss på.
Hvor viktige er tallene for kraft og prestasjoner?
HP: Tall er til for å overvinnes. Ja, de er viktige, men opplevelsen betyr langt mer, og den knytter seg ikke så mye til tall.
Drøm og lidenskap er noe en ikke kan tallfeste – per definisjon er begge deler tidløst.
CvK: Jeg tror tallene betyr mindre og mindre, særlig for oss. Når en er ukjent, er prestasjonene en måte å bli synlig for hele verden på, men alt kan ikke dreie seg om hype.
Sportsbiler dreier seg ikke bare om befordring. En prioriterer annerledes. En må kunne levere spenning og nytelse til føreren, særlig på bane. Tallene kan i seg selv være betryggende for kunder når de skal sammenlikne, men bilens samlede egenskaper er viktigere.
Hva er den mest besynderlige forespørselen du har fått fra en kunde?
HP: En dag hadde jeg en potensiell kunde som ba om en cockpit i stein. Jeg måtte forklare ham at to av grunnene til å investere så mye i karbonfiberteknologi, er å redusere vekten og å øke sikkerheten. Og da er ikke en cockpit lagt av en kompakt steinblokk helt i pakt med Paganis filosofi.
CvK: Vi har fått mange. Noen av de mer interessante er et oppbevaringssted for sigarer, samt sperrenetting over noen ventiler til motorrommet fordi kunden var redd for at katten hans skulle komme seg inn dit og bli skadet. Så lenge kunden forstår at det kan forsinke byggingen og vil koste mer, kan vi se på saken.
Hva var ditt livs fineste kjøretur?
HP: Da jeg for første gang kjørte den aller første Zondaen sammen med min kone Cristina. Det er noe jeg aldri vil glemme.
CvK: De tre mest festligste turene jeg har hatt var 1) å kjøre mors Opel Corsa rundt på familiens småbruk i sør-Sverige da jeg var rundt ti år gammel, 2) min første selvstendige kjøretur da jeg endelig hadde tatt lappen, noe som skjedde i fars Audi 100, 3) første gang jeg kjørte CC-prototypen i 1996. Da hadde vi ikke engang satt på karosseriet. Det var bare et chassis og en motor. Det var på en svingete vei utenfor Olofström, der fabrikken vår lå på den tiden. Jeg kjente hvordan understellet jobbet og, motoren brummet. Alt arbeidet godt sammen, akkurat slik det skulle. Det var en fantastisk følelse, for vi hadde lagd prototypen fra bunnen av, og den var virkelig bra.
Hva har du i garasjen, foruten dine egne biler?
HP: I samlingen min er det en Zonda for nesten hver eneste versjon vi har lagd. Men bortsett fra det har jeg en Jaguar E-type 1963-modell, en Ford GT Gulf Limited Edition og en Porsche Carrera GT.
Jeg kjøpte akkurat en Lamborghini Countach 25th Anniversary, en Porsche 918 og en Mercedes-Benz Pagoda. I Argentina har jeg en samling amerikanske veteraner, fra Ford Model T og A til Chevroleter. Jeg har rundt 20 i alt, fordi det var biler jeg så da jeg var liten, og det er en samling jeg for det meste bygde opp før jeg kom til Italia. Det er ikke noen dyr samling, men den representerer det jeg likte og det som befant seg på veien da jeg var barn.
CvK: Et musikkstudio! Det er alt utstyret til sønnen min. Jeg er ikke noen stor bilsamler. Ikke engang noen liten bilsamler. Vi har et lite antall Königsegg her på fabrikken, men de tilhører naturligvis selskapet. Jeg kjører en Tesla Model S, men også den tilhører selskapet. Når jeg tenker over det, eier jeg ikke en eneste bil selv! Men på den annen side, som eier av selskapet eier jeg vel indirekte alle sammen.
Beskriv en gjennomsnittlig kunde.
HP: En person som holder lav profil, er ydmyk, har et lidenskapelig forhold til biler, og til kunst generelt. Mange av dem har samme bakgrunn. De har startet på bar bakke og nådd sine mål.
CvK: Det finnes egentlig ingen. Vi har mannlige og kvinnelige kunder. Yngre og eldre. Det eneste de har felles er en lidenskap for våre biler og det vi gjør, og de har midler til å kjøpe én eller flere av bilene våre. De er modige. Du må være modig og lidenskapelig for å kjøpe noe så unikt og uvanlig.
Hvilken teknologisk innretning kunne du ikke klare deg uten?
HP: iPhonen min, der jeg kan sjekke e-post og alt mulig. Men jeg vil samtidig si pennen, så jeg kan tegne drømmene mine og skape dem om til noe vi kan bygge.
CvK: Min første tanke var iPhonen, siden den er et nyttig og allsidig hjelpemiddel jeg er fullstendig avhengig av. Men når jeg tenker meg om, må jeg nok si den elektriske tannbørsten! Rensligheten, friskheten og energien den gir meg hver dag er uslåelig. Den slår an tonen for en god dag.
Hybrid: Positivt eller ikke?
HP: For øyeblikket liker jeg ikke hybridbiler. Teknologien er ikke klar. Etter definisjonen må en sportsbil ha lav vekt som en sentral egenskap, men batteriene og de elektriske motorene er ennå for tunge til å forsvare bruken av dem.
Men jeg mener den teknologien vil utvikle seg. De første mobiltelefonene var veldig store, og gjennom evolusjonen er de blitt ganske små.
Så for øyeblikket ser jeg ikke for meg at vi skal implementere hybridteknologi i våre biler. Men det er bare min beslutning. La oss se hvor den teknologien står om noen år.
CvK: Hybrid i form av seriell eller parallell hybrid, den tradisjonelle typen, liker jeg dårlig. Det ene er at bilen blir kompromittert med tanke på de fleste kjøreforhold. Det andre er at den blir kompromittert med tanke på kompleksitet, kostnader og vekt. Men jeg synes hybrid slik vi benytter teknologien i Regera er bra. Vi gjør noe helt nytt, så for noen vil det nok virke komplisert, men Regera vil faktisk vise seg å være en bil som både reduserer kompleksiteten og vekten.
Les andre artikler fra bokasinet TopGear Superbiler
