«The Duke» var en hemmelig agent med mange identiteter, talent for å drepe og for å rømme fra fengsel, og med et brennende ønske om å få hevn over britene.
Fritz Joubert Duquesne ble født i 1877 og vokste opp på en gård på sørøstkysten av Sør-Afrika. Fritz var bare en guttunge da han tok sitt første liv. I en alder av 12 år tok den unge boer-gutten moren sin i forsvar da en zulu (farens gård fungerte som handelsstasjon for de lokale stammene) slo etter moren under en uoverensstemmelse. Duquesne grep tak i mannens assegai (et kort spyd) og spiddet ham. Det var Duquesnes første smak av blod, og det skulle vise seg at det var lett for ham å drepe flere ganger i løpet av et fargerikt liv.
Da han var ferdig utdannet i England (der han la seg til en britisk overklasseaksent som senere skulle definere ham), returnerte mannen som ble kjent som «The Duke» til hjemlandet sitt da den brutale boerkrigen brøt ut i 1899. De skarpe instinktene han hadde utviklet på jakt, og forkjærligheten han hadde for naturen i Sør-Afrika, gjorde at Duquesne ble ansett som egnet til å lede sin egen enhet av geriljasoldater. Sammen med soldatene skulle han utføre voldsomme, blodige angrep på de britiske enhetene og ødelegge forsyningene deres. Duquesne hadde et naturlig talent for å drepe, og nå gjorde han det for landet sitt. Da han kom hjem til familiens gård, ventet imidlertid en grusom overraskelse på ham. Søsteren hans var voldtatt og skutt av britiske soldater, onkelen hans var blitt hengt, og moren var kidnappet. Utkledd som britisk offiser snek den fortvilte Duquesne seg inn i nærmeste konsentrasjonsleir hvor han fant moren sin banket opp, utsultet og syk av syfilis. Idet han gikk, skjøt han to offiserer. Den sørafrikanske soldaten hatet britene enda mer etter dette. Han sverget også personlig revansje mot lord Kitchener, lederen for de britiske styrkene i Sør-Afrika, som ved hjelp av sin brent-jord-taktikk hadde drept familien hans.
Duquesne fortsatte å forkle seg som britisk soldat. Han dro til Cape Town med hemmelige planer om å sabotere viktige britiske installasjoner, og dessuten ville han drepe Kitchener. Han rekrutterte 20 boermenn, men ble forrådt av kona til den ene av dem. 11. oktober 1901 deltok han på en middag for sir Walter Hely-Hutchinson, guvernøren for Cape-kolonien, da han ble arrestert i full gallauniform for «sammensvergelser mot den britiske regjeringen og anklaget for spionasje». De andre konspiratørene ble skutt og drept, men myndighetene trodde fortsatt at Duquesne var britisk, så han ble stilt for krigsrett, og dødsdommen hans ble endret til livstid. «The Duke» ble sendt til en straffekoloni på kysten av Bermuda. Duquesne rømte imidlertid fra fengselet, noe han gjorde mange ganger i løpet av livet, og svømte til Bermuda. Da han kom fram, utga han seg for å være amerikansk steward på en yacht. Akkurat som han var flink til å unnslippe fangenskap, hadde han et utall av forskjellige identiteter, noen av dem fant han opp på sparket, som han brukte for å manipulere andre.
Etter Bermuda begynte Duquesne et nytt liv i New York City. Han jobbet som journalist og skrev spenningshistorier for flere aviser, blant annet New York Herald. I juni 1910 giftet han seg med amerikanske Alice Wortley, men ekteskapet endte i skilsmisse åtte år senere. Duquesne ble til og med personlig skytelærer for tidligere president Roosevelt og ble med ham på diverse jaktekspedisjoner som han senere publiserte fortellinger fra i pressen. I desember 1913 ble Duquesne amerikansk statsborger. Men da første verdenskrig brøt ut i 1914, kjente Duquesne hvordan hatet til britene (og til Kitchener) kom opp til overflaten igjen da Kitchener ble den britiske hærens ansikt utad. Boeren kunne ikke kaste bort en slik mulighet for å ta hevn og ble agent for Tyskland. Han dro til Brasil som naturforskeren Frederick Fredericks og begynte å plante eksplosiver i blomsterpotter fylt med orkideer og mineraler, som han kalte botaniske prøver. Han påberopte seg å ha senket 22 britiske skip, og selv om antallet er trukket i tvil, er det helt sikkert at boeren laget betydelige vanskeligheter for britene i Sør-Amerika.
Ifølge ham selv iscenesatte han sin egen død og reiste tilbake til New York. Her hadde de tyske oppdragsgiverne hans et nytt oppdrag til ham, et som endelig tillot ham å innfri sitt løfte om hevn. 5. juni 1916 sank den pansrede krysseren HMS «Hampshire» på mystisk vis og dro med seg 655 sjeler ned i dypet, deriblant lord Kitchener. Duquesne påsto at han kledde seg ut som russisk hertug, sluttet seg til Kitcheners følge i Skottland, gikk om bord i HMS «Hampshire», signaliserte til en ubåt i nærheten og kom seg unna da skipet sank. Det er svært omdiskutert om det er noe hold i historien, men Duquesne mottok faktisk jernkorset kort tid etterpå, og det var ingen hemmelighet at han hadde trent opp sin egen gruppe agenter i Storbritannia på den tiden.
Mellom krigene brukte Duquesne opplysninger fra den voksende spionringen sin til å reise rundt i Mexico og Europa før han dro tilbake til Statene for å jobbe i Hollywood under et nytt navn. Mannen med de mange ansikter ble til og med en nær venn av Joseph P. Kennedy, faren til den framtidige president JFK, og jobbet i reklameavdelingen i filmstudioet hans. I 1932 ble han på nytt innhentet av politiet og anklaget for drap. Det var meningen han skulle stilles for retten i Storbritannia, men de avslo å gjenoppta anklagene for forbrytelsene han hadde begått under krigen. Dermed slapp Duquesne tiltale.
I 1937 ønsket Tyskland å benytte seg av Duquesnes tjenester nok en gang. Duquesne hadde agenter over hele Europa og USA og begynte å videreformidle informasjon til nazistene. Det tok imidlertid ikke lang tid før den lange spionkarrieren han hadde hatt i USA, slo tilbake på ham. FBI, med J. Edgar Hoover i spissen, brukte en dobbeltagent for å spore opp Duquesne og spionringen hans, og det endte med at «The Duke» ble arrestert sammen med 32 andre agenter.
I 1942 ble Fritz Duquesne stilt for retten og dømt til 18 års fengsel, og denne gangen klarte han ikke å rømme. I 1954 slapp han imidlertid tidlig ut på grunn av dårlig helse etter å ha sonet 14 år. De siste årene av livet sitt reiste «The Duke» rundt på universiteter og sosiale klubber og holdt foredrag om sine mange eventyr. Han døde 24. mai 1956 i en alder av 78 år.
