Den mest avanserte roboten som har vært sendt til en annen klode, har funnet ut at Mars har vært beboelig før.
I dag er det tørt, kaldt og goldt på Mars. Men en gang i tiden var det fuktig, muligens noenlunde varmt, og det kan til og med ha levd mikroorganismer der.
I 2004 landet NASA to speiderroboter på Mars, såkalte rovere. De het Spirit og Opportunity, og de fant utvetydige tegn på at det en gang har rent vann på marsoverflaten, kanskje for bare noen millioner år siden. Det neste forskerne gjerne ville vite, var om det vannet hadde bidratt til et miljø hvor liv kunne eksistere. Derfor sendte de en ny rover, den største som noensinne har vært skutt ut i rommet, for å få svar på det spørsmålet.
Curiosity er på størrelse med en personbil. Den styres av teknikere på Jorda, men kommandoene deres kan bruke opptil 20 minutter på å nå fram til Mars. Curiositys datahjerne bruker programvare som heter AEGIS, til å finne interessante detaljer og unngå farer som bratte skråninger, kampesteiner eller grøfter uten at forskerne på Jorda behøver gripe inn.
Takket være understellets vippeboggier kan Curiosity klatre over hindringer uten at noen av de seks hjulene mister bakkekontakten. Roveren har 17 «øyne» – et system av kameraer som kan danne et tredimensjonalt kart over terrenget innenfor tre meters radius, noe som hjelper Curiosity å bedømme avstanden til hindringer.
Det kan ha vært liv på Mars
Er det liv på Mars, eller har det noen gang vært det? Det er det store spørsmålet. Forskerne tror den røde planeten er livløs nå, men før i tiden kan den ha hatt et klima som var levelig for mikroorganismer. Dette er fastslått ved å «smake» på mineralene og grunnstoffene som finnes i jordlaget og i gamle steiner, slike som ble dannet på den tiden Mars kan ha vært levelig. Curiosity har funnet stoffer som svovel, nitrogen, hydrogen, oksygen, fosfor og karbon i steiner på Mars. Noen av stoffene, som svovel og hydrogen, kan utgjøre næring for mikrober. Oksygen er et mulig biprodukt, mens karbon, nitrogen og fosfor er viktige byggesteiner for celler og DNA. Curiosity fant disse ved å ta prøver av sedimentære bergarter i et område som heter Yellowknife Bay, der resultatene tyder på at det har vært vann en gang.
Vann i væskeform finnes dypere ned
Roverne Spirit og Opportunity kunne fastslå at det rant elver på Mars for over 3,5 milliarder år siden, og at dette var resultatet av en tykkere atmosfære. Det betyr at Mars i sin tid var varmere og hadde høyere overflatetrykk. Curiosity har oppdaget at landingsstedet har vært en ferskvannssjø før, og at vann var en viktig forutsetning for å skape levelige forhold for mikroorganismer.
En god del av dette vannet har siden forsvunnet ut i rommet, men det er fortsatt mye igjen på Mars. Det meste ligger bundet i is på polkalottene, eller i helårstele under den støvete bakken et godt stykke ned mot ekvator. Men nylig oppdaget NASAs Mars Reconnaissanse Orbiter (MRO) tegn som tyder på at det kan finnes vann i væskeform under overflaten. Forskerne mener at vannet kan ha holdt seg flytende fordi det blandet seg med perkloratsalter som kan senke frysepunktet ned mot 70 kuldegrader.
En gang var det varmt og fuktig på Mars
En gang hadde Mars mye tykkere atmosfære enn nå. Det ga den temperaturen og det trykket som kreves for at vann skal kunne eksistere i flytende form. Men gjennom milliarder av år har planeten mistet atmosfæren, siden tyngdekraften ikke har vært sterk nok til å holde på den. Særlig har solvinden feid bort det øvre atmosfærelaget.
Ved å måle xenongassen i atmosfæren har Curiosity fastslått hvor lang tid denne prosessen har tatt. Xenon kan eksistere som forskjellige isotoper – versjoner som inneholder forskjellige antall nøytroner – og forholdet mellom disse isotopene har forandret seg fordi de letteste forsvant fra atmosfæren.
Likeledes har forskerne beregnet at Mars har mistet 87 prosent av vannet som fantes der, ved å måle mengdeforholdet mellom normalt vann, som består av oksygen- og hydrogenatomer, og tungtvann, som består av oksygen- og deuteriumatomer. Normalt vann veier mindre, så det forsvinner lettere ut i rommet.
Veien videre for Curiosity
Siden Curiosity landet i det 254 km vide Gale-krateret, var det 5500 meter høye Mount Sharp midt i krateret naturligvis et interessant mål. I september 2014, litt over to jordår etter landingen, kom roveren til foten av fjellet. Nå skal den bevege seg rundt de nedre delene av tinden og ta prøver av sedimentære bergarter her og der for å finne ut mer om områdets geologiske og kjemiske historie. Siden fjellet er bygd opp av avleiringer, finner en de eldste lagene nederst. De kan være over fire milliarder år gamle. Målet blir å finne ut hvor lenge det er siden ferskvannssjøen rundt fjellet surnet og tørket inn.
