Napoléons invasjon av Russland 24. juni 1812 ble skjebnesvanger for Europas hersker. Napoléon hadde beseiret sine fiender gjennom en rekke felttog og satt igjen med en fiende i vest – England.
Russland fortsatte sin handel med franskmennenes arvefiende og var ikke villig til å la seg diktere av den franske keiseren. Napoléon ønsket å markere sin posisjon og rettet sin oppmerksomhet østover.
Den 24. juni krysset den første bølgen av La Grande Armée grensen inn i det enorme russiske riket. (MHT 3 2013, Slaget om Borodino). Den russiske tsaren trakk styrkene østover for å trekke franskmennene og deres allierte unna både egne forsyningslinjer og skaffe seg tid til å bygge opp den russiske hæren.
Napoléons soldater skulle snart få møte Russlands to viktigste forsvarere: den russiske infanteristen og den harde vinteren. 128 år senere erfarte en annen angriper det samme.
Begrepet «Yeger» som er inspirert av det tyske språket, omtales i engelske kilder som Jaeger, eller jeger på norsk.
Denne betegnelsen benyttes for såkalt lett infanteri. Dette infanteriet kunne benyttes både som tradisjonelt linjeinfanteri i tette formasjoner på slagfeltet, eller til å operere foran egne linjer for å påføre framrykkende fiender tap gjennom individuell skyting.
De kunne også påføre fienden viktig skade ved å beskyte fiendens offiserer eller artillerister. Den russiske hæren hadde allerede under Katarina den store (1762–1796) Jaeger-korps. Det var imidlertid under hennes sønn tsar Paul I (1762–1801) at jegerregimentene fikk den oppsetning de hadde under Napoléonskrigene.
Under tsar Aleksander I fikk jegerregimentene en nummerering, i motsetning til det øvrige infanteriet som i hovedsak hadde geografiske navn. 1–19 jegerregiment ble etablert i 1797 – opp til nummer 32 ble etablert i perioden 1803–1806. I 1810 ble 10 linjeinfanteriregimenter endret til jegerregimenter, med etablering av ytterligere fire nye. Ved den franske invasjonen 1812 var det hele 50 jegerregimenter som i teorien besto av til sammen ca. 100 000 mann. Herunder var det ett Gardejegerregiment og Finland Gardejegerregiment. I tillegg var det et kompani jegere som tjenestegjorde i den russisk/tyske legionen. Disse var rekruttert blant krigsfanger.
Etter flere nederlag i den tidlige fasen av Napoléonskrigene endret russerne sin organisering og satte opp divisjoner lik den franske modellen. Jegerregimentene inngikk (parvis) i denne strukturen og dannet en tredje brigade i divisjonen, sammen med artilleri og andre Støtteenheter.
Du kan lese mer i bokasinet Napoléon – seire og nederlag.
