På jakt i tropiske farvann

U-505 hadde en heller mislykket karriere. Først senket den et nøytralt skip, og deretter ble den tatt til fange av fienden.

«Avfyr torpedoer!” ropte Korvettenkapitän Axel-Olaf Loewe på U-505 mens han fulgte med på byttet sitt i periskopet. Mannskapet kunne høre den spesielle, hvesende lyden og så skjelvet, idet to torpedoer skjøt ut fra skroget under dem. Torpedoene raste fremover mot SS Thomas McKean 1200 meter unna. Loewe og mannskapet hans hadde beregnet perfekt, og kl. 07.23, 29. juni 1942, eksploderte de syv meter lange torpedoene mot akterenden av det 7000 tonn tunge amerikanske Liberty-skipet, som var ute på sin jomfrutur. Flere mindre eksplosjoner smalt gjennom frakteskipet mens mannskapet låret livbåtene. De befant seg i Atlanterhavet, 560 kilometer nordøst for Puerto Rico.

Da tre livbåter hadde kommet seg unna det trufne fartøyet, dukket U-505 opp til overflaten. Vannet fosset fra det grå skroget. Skytterne begynte å beskyte fartøyets vannlinje med høyeksplosive granater fra en høyhastighetsmitraljøse på dekk.  Etter en lengre skyterunde styrte Loewe ubåten over mot en av livbåtene. Han spurte ut de overlevende på engelsk, og ga dem deretter førstehjelpsutstyr. Så fullførte skytterne jobben til skipet sank med baugen først. 9000 tonn med forsyninger fra leie- og låneavtalen fulgte med til bunns, deriblant bombefly, stridsvogner og lastebiler som skulle til Sovjetunionen.

“Det gikk med 80 [høyeksplosive] runder fra vår kraftige 105 mm mitraljøse før skipet endelig la seg over og sank”, sa annenmaskinist på U-505, Hans Goebeler. “Det var litt av et fyrverkeri … Vi syntes det var kjempegøy.”

Gjensidig respekt

Fem måneder tidligere hadde Loewe navigert ubåten U-505 fra Hamburg og videre rundt De britiske øyer til Lorient i Frankrike. Her sluttet den seg til 2. flotilje. De røffe vinterstormene i Nord-Atlanteren under den 15 dager lange reisen gjorde det umulig å jakte på handelsskip. Dette skulle ha vært deres første tokt, for ubåten var rustet til kamp.

Loewe var kaptein på tre tokt med langdistanseubåten Type IXC. Den unge skipperen oppnådde middels resultater på det andre og tredje toktet, som foregikk henholdsvis utenfor Vest-Afrika og i Det karibiske hav. Da hadde Loewe og mannskapet torpedert syv skip og senket 37 832 tonn. Loewe krevde at mannskapet gjorde sitt ytterste når de var i tjeneste, samtidig som han var rolig og trygg. Han knyttet raskt bånd til mannskapet, som i sin tur ble svært lojale mot ham mens de var under hans kommando på det tre toktene med U-505.

Den 11. februar 1942 dro U-505 ut på sitt andre krigstokt. Loewe og mannskapet var på jakt etter allierte handelsskip i skipsleden utenfor dypvannskaien Freetown i Sierra Leone, nær ekvator. Dette området i Atlanterhavet ga gode jaktmuligheter for tyske ubåter, for Freetown var et knutepunkt for fartøy på vei til og fra Det indiske hav, som måtte runde Kapp det gode håp. I løpet av det 86 dager lange toktet senket Loewe fire skip. “Grunnet lite trafikk ble ikke tallet høyere”, skrev admiral Karl Dönitz i U-505s krigsdagbok da den returnerte til Lorient.

7. juni dro U-505 på sitt tredje krigstokt. Etter å ha senket de amerikanske dampskipene SS Sea Thrush og SS Thomas McKean i Det karibiske hav henholdsvis 28. og 29. juni, patruljerte Loewe langs kysten av Sentral-Amerika og Sør-Amerika, sulten på flere rov.

En stor tabbe

Seks uker ut i U-505s tredje tokt traff de på noe sjeldent. Skipets utkikksvakt hadde oppdaget den tremastede skonnerten Roamar utenfor Nicaraguas kyst. Den nektet å stoppe og vise papirer. Dermed beordret Loewe mannskapet til å skyte et varselskudd over baugen. Ved et uhell traff de stormasten i stedet, og den ble skutt i stykker. Deretter ble det colombianske flagget heist, samtidig som de forsøkte å komme seg unna ubåten. Loewe besluttet å senke den, ettersom en skadet båt ville tiltrekke seg oppmerksomhet fra de alliertes bombefly. I og med at fartøyet nektet å stoppe og la seg inspisere, hadde ubåten teknisk sett lov til å senke det, selv om skipet angivelig tilhørte et nøytralt land. “Senk henne … men gjør det fort”, sa han til mannskapet.

Senkingen av Roamar var muligens en medvirkende årsak til at Colombia erklærte krig mot Tyskland i november samme år. U-505 returnerte raskt tilbake til basen fordi Loewe hadde fått akutt blindtarmbetennelse. Ubåtstyrken sentralt noterte følgende om toktet: “Senkingen av det colombianske skipet hadde vi klart oss foruten.”

U-505 kom seg aldri helt nedturen som startet med senkingen av Roamar. Ingen av de to etterfølgende kapteinene, Kapitänleutnant Peter Zschech eller Oberleutnant Harald Lange, var i nærheten av å oppnå samme suksess som Loewe hadde gjort. På dette tidspunktet i krigen så det svært dårlig ut for Tysklands ubåter. 4. juni 1944 ble U-505 trengt opp i et hjørne av et amerikansk ubåtjaktlag utenfor Vest-Afrika. Ubåten var kapret, og den trøblete reisen var endelig over.

På jakt i tropiske farvann, oppslag

Du kan lese mer i bokasinet Slaget om Atlanteren.