Denne spektakulære og hemmelige skatten har vokst under Mexico i 500 000 år.
Da gruvearbeidere i 2000 brøt seg gjennom veggen i en mexicansk sølvgruve 300 meter under bakken, hadde de ingen anelse om hvilket syn de skulle bli møtt av. Gigantiske gjennomsiktige påler av krystall raget over dem på kryss og tvers fra alle kanter i den trykkende grotten. Grotten, som vanligvis er oversvømt av vann, var pumpet tomt av et gruveselskap og var for første gang gjort tilgjengelig for mennesker. Samtidig avdekket man de største naturlige krystallene som noen gang er funnet.
Grunnen til at krystallene har kunnet vokse seg så store, er de perfekte forholdene inni grotten. Vannet i grotten, som hadde et høyt innhold av mineralet anhydritt, har holdt en jevn temperatur på 58 grader celsius takket være beliggenheten rett over et magmakammer. Ved denne temperaturen har anhydritten sakte smeltet og blitt til gips, et mykt mineral som vokser og blir til krystaller. Under disse forholdene, som har vart i mer enn 500 000 år, har gipskrystallene fått vokse til sine imponerende høyder, men de har samtidig gjort grotten ugjestmild. De høye temperaturene og luftfuktigheten gjør at mennesker bare kan oppholde seg i grotten i korte perioder av gangen, selv når de er utstyrt med drakter fôret med is og pustemaskiner som tilfører lungene kald luft.
Mens man fortsetter å studere krystallene, pågår det en debatt om hva som skal skje når Naica-gruven blir stengt. Geologer må avgjøre om man skal fortsette å pumpe ut vann for å la mennesker ha tilgang til grotten, eller om man skal la den bli oversvømt igjen slik at krystallene kan fortsette å vokse.
Du kan lese mer i bokasinet Årets begivenheter innen vitenskap 2017.
