Spørsmålet er på alles lepper: Når vil maskiner virkelig lære å tenke selv? PETER J. BENTLEY ser på prosjektene som prøver å skape hjerner basert på kunstig intelligens.
I 1950 uttalte den kjente kodeknekkeren og matematikeren Alan Turing: «Innen slutten av århundret tror jeg at folks allmenndannelse vil ha forandret seg så mye at man kommer til å snakke om maskiner som tenker selv, uten å forvente å bli motsagt.»
Turing var forut for sin tid, om enn bare noen få tiår. I dag jobber forskergrupper og teknologiselskaper på spreng for å realisere drømmen om å skape en hjerne inni en datamaskin. Noen prøver å forstå hvordan hjernen fungerer, for å kunne produsere programvarekomponenter som muligvis kan kopiere forskjellige hjernefunksjoner – en modul som forstår tekst, en annen for planlegging og en tredje for korttidshukommelse.
Noen prøver å utnytte den store datamengden som er tilgjengelig, og bruker statistikk og kraftige datamaskiner for å utlede kunnskap. Andre igjen prøver å skape programvareversjoner av millioner av nevroner og koble dem sammen «virtuelt» på samme måte som våre egne hjerner består av millioner av nevroner.
Tenker virkelig disse maskinene? Det hadde vært spennende å stille Turing det spørsmålet for å høre hans mening.
Den kunstige hjernen blir født
Jakten på kunstig intelligens er ikke ny. Selv før vi skapte de første programmerbare datamaskinene, forestilte vi oss hvordan vi en dag kanskje kunne skape en kunstig hjerne. Nevrofysiolog William Grey Walter var en av de første som hadde denne ideen. Han var en pioner på 1940-tallet og den første som benyttet hjerneskanningsteknologi til medisinsk bruk. Han bygget også en rekke «skilpadde»-roboter som kunne følge lyskilder og rygge tilbake når de møtte hindringer. I likhet med biologer som studerer dyr for å vise at selv et lite antall elektroniske hjerneceller kan oppvise kompleks adferd, studerte Walter robotene sine.
Da de første programmerbare datamaskinene ble konstruert på slutten av 1940-tallet, ble det naturlig for ingeniørene å sammenlikne de digitale apparatene sine med hjerner. Den første leservennlige beskrivelsen av hvordan man bygget en programmerbar datamaskin, ble skrevet av matematikeren John von Neumann.
Utrolig nok refererer han flere ganger til den menneskelige hjernen i beskrivelsen sin. Han snakker om «organer» i datamaskinen, og hvordan de vil ha funksjoner som likner på «nerveceller i det menneskelige nervesystemet». Han prøver til og med å forklare hver hovedkomponent i datamaskinen basert på de forskjellige nevronene man hadde oppdaget på den tiden. von Neumannkonstruksjonen har blitt standardoppskriften for nærmest hver eneste datamaskin som har blitt bygget siden den gang. Vi bruker kunstige hjerner hver eneste dag.
