Hvalenes mystiske rike

Det finnes mer enn 78 ulike hvalarter i havet, og de er utvilsomt blant jordas mest fascinerende og gåtefulle skapninger. Med sin intelligens og mystikk har havkjempene pirret menneskets nysgjerrighet i årtusener.

Den største skapningen som noen gang har levd på jorda, svømmer rundt i havet akkurat nå. Blåhvalen er hele 32 meter lang og veier over 200 tonn. Bare tungen veier like mye som en voksen elefant. Men til tross for størrelsen: Den er bare et pattedyr som deg og meg. Hvaler er varmblodige dyr som puster luft og må ofte opp til overflaten for å trekke pusten før de forsvinner ned i dypet igjen. De føder levende unger, har en kompleks, sosial struktur og til og med emosjonell intelligens. Kanskje har vi landkrabber mer til felles med hvalene enn vi tror?

Havets konger har utviklet noen utrolige trekk og er perfekt tilpasset det bunnløse, salte leveområdet sitt. Til tross for det svimlende antallet forskjellige arter er det noen fellestrekk de alle deler. Alle hvaler er avlange og smalest mot bakenden. Her har de kraftige haler som driver den strømlinjeformede kroppen effektivt gjennom vannet. Et tykt lag spekk, opptil 50 centimeter tykt hos buespisshvalen, holder dem varme og oppbevarer fettet til trangere tider. Fantastiske tanngarder gjør hvalene til matsankere i verdensklasse, samme hva de er ute etter.

Hvaler har også utrolige kommunikasjonsevner. De «snakker» med hverandre med lange, mystiske sanger og komplekse klikk- og pipelyder. Kroppsspråk er også viktig for kommunikasjonen fordi hvaler tilbringer mye tid i overflaten hvor de bruker fysikken sin til å kommunisere advarsler, imponere potensielle maker eller bare for moro skyld.

Føde

Hvaler kan være ganske kresne og holder seg til det de liker. De fleste er ufarlige kjemper, som seihvalen som filtrerer ut store mengder smådyr fra vannet den svømmer gjennom. Men det finnes  svære, kjappe og utspekulerte rovdyr som foretrekker selbiffen sin rå.

Alle hvaler er kjøttetere, men hva de spiser, avhenger blant annet av størrelsen, det sosiale hierarkiet, miljøet og livssyklusen. De sikter seg inn på bytter som har de essensielle næringsstoffene den trenger. Den enorme blåhvalen kan for eksempel spise hele fire tonn næringsrik krill på en dag, mens noen hvaler plutselig lar være å spise over lengre tid. Knølhvalen spiser for eksempel ingenting under paringstiden.

Med så mange forskjellige matpreferanser har det også utviklet seg nesten like mange jaktstrategier. Gråhvalens favorittmåltid er smådyr på havets bunn. De skuffer opp enorme munnfuller av den gjørmete havbunnen og filtrerer effektivt ut godbitene. Andre hvalarter har langt mer ambisiøse middagsønsker, som spermhvalen som jakter på den myteomspunnede kjempeblekkspruten i dypet.

Familiekjære

Hvalene er havets mest sosiale skapninger, og akkurat som for oss dreier mye av livet deres  om familien.

Noen få hvaler foretrekker riktignok et liv i ensomhet, men de aller fleste lever i store flokker. Disse flokkene består som regel av store sammensveisede familier som tilbringer hele livet sammen. Den forventede levetiden varierer på tvers av artene, men finnhvaler og gråhvaler kan leve i minst 80 år.

Spekkhoggerflokker består som regel av hunner som er i slekt på morsiden. Disse familieflokkene styres vanligvis av en alfahunn, en slags matriark. De svømmer enten sammen eller sprer seg over store områder mens de hele tiden holder kontakten med sine ulike kommunikasjonsmetoder.

Hvaler bruker en lang rekke forskjellige klikk, stønn og hyl for å kommunisere med hverandre. De lavfrekvente lydene beveger seg over enorme avstander, så de kan holde kontakten med hvaler som er langt, langt unna.

Det er ikke bare fordi hvaler er selskapssyke, at de lever i flokker, det er også for å bedre kunne passe på ungene sine. Disse kalles kalver. Hvaler føder levende unger, og kalvene må holde følge med moren sin umiddelbart etter fødselen. Det kommer godt med å være omringet av tanter, søsken, fettere og kusiner når man som nyfødt svømmer i åpent hav med alskens rovdyr.

Ekkolasjon

Kommunikasjon på avstand får en helt ny dimensjon. Denne utrolige sansen bruker lydbølger og ekko til å finne intetanende pattedyr, farlige rovdyr og hindre som kan være flere kilometer unna. Melonen, et organ i hvalens panne, spiller en essensiell rolle i ekkolokasjonen. Den fokuserer lydbølgene på samme måte som et kamera fokuserer lys.