Hva gjør deg til akkurat deg?

Hjernen — en klump bestående av milliarder av nerveceller — er ikke bare det mest kompliserte organet du har i kroppen. Det er faktisk det organet som holder deg i live. RITA CARTER ser på hvordan genene og omverdenen påvirker de små grå cellene, og på den måten former både personlighet og adferd.

Åstedet var en byggeplass ved et jernbaneanlegg i Vermont en ettermiddag i 1848. En avfyrt dynamittladning gjør at en metallstang skyter opp i luften og går rett gjennom hodet til formannen, Phineas Gage. Utrolig nok overlevde Gage skadene, men ettersom store deler av pannelappen ble skadet, kan man ikke si det samme om hans tidligere så joviale personlighet. Gage ble hemningsløs, impulsiv og ubehøvlet. Alle som noen gang har studert psykologi, kjenner historien om Gage. Hans tilfelle var en av de første og mest dramatiske demonstrasjonene av de fysiske aspektene ved menneskets personlighet. Gage-saken viste også hvor lett og raskt personligheten kan forandre seg. Etter Gage har det blitt stadig tydeligere at det vi kaller «essensen» av hvordan et menneske tenker og oppfører seg, har nær sammenheng med hvordan hjernen fungerer og er organisert.

Det har også blitt klart at du ikke trenger å skyte hull i hodet for å forandre personlighet. Hjerner er utrolig formbare, og i noen tilfeller skal det ikke mer til enn et ørlite elektrisk støt for å endre en person.

Ingenting å le av

Edi Guyton er en amerikansk akademiker som, til tross for en vellykket yrkeskarriere og støtte fra en kjærlig og omsorgsfull familie, har tilbrakt mesteparten av livet i dyp depresjon. Som 19-åring gjorde hun sitt første selvmordsforsøk ved å kutte seg i begge håndleddene. Etter årevis med behandling, både i form av medisiner, ECT og terapi, var det fremdeles ingenting som fikk henne til å smile eller le. Pessimismen og gledesløsheten hun følte, var ikke knyttet til bestemte hendelser. Den lot i stedet til å være en essensiell del av personligheten hennes. Ikke engang da brorens søte barnebarn Susan ble født, ble hun i bedre humør. «Jeg holdt henne og lot som om alt var fint, men følte ingenting», sa hun.

I 2007 gjennomgikk imidlertid Edi en totalforvandling – og det i løpet av bare sekunder. I dette filmklippet (www.youtube.com/watch? v=Lq5rIILcVgA) ligger Edi ved full bevissthet på et operasjonsbord, omgitt av et team av kirurger. En av dem har laget to hull i hodeskallen hennes og ført to elektroder koblet til syltynne ledninger inn i en dypt begravd del av hjernen, kjent som Brodmanns område 25. De spør Edi hva hun føler, og hun svarer «frykt». De ber henne om å gradere frykten. Hun svarer «åtte».

Så kobler de på strømmen.

«Hvordan vil du gradere frykten din nå?» spør en av kirurgene. «Tre», sier Edi. Kirurgen flytter ørlite grann på elektrodene. Edi lager en lyd det er umulig å ta feil av. «Hun ler», sier noen i rommet.

Etterpå fortalte Edi til dr. Sanjay Gupta, den medisinske CNN-journalisten som laget reportasjen: «Der og da, under inngrepet, hadde jeg følelser jeg trodde var borte. Jeg tenkte på å holde og leke med Susan. Det føltes fantastisk.»

Virkningen har vedvart i flere år.

Selv om Edi fremdeles har dårlige dager, er hun til vanlig en normalt blid person.