Uten å lage mønstre ville nattehimmelen vært et kaos av stjerner.
Selv om vi vet at stjernene er mange lysår unna hverandre, og at alle befinner seg i ulike avstander fra oss, har astronomene plassert dem i grupper kalt stjernebilder. Stjernebildene er oppkalt etter figurer, dyr og objekter som de likner på – noen av dem kommer fra mytologien.
Stjernebildene hjelper oss med å holde orden på natte-himmelen. Uten dem ville himmelen vært en kaotisk samling stjerner. Vi kunne fortsatt ha brukt himmel-koordinater – som likner på hvordan vi bruker lengde-grader og breddegrader på Jorda – for å finne objekter på nattehimmelen, men stjernebildene gir astronomene en rask og visuell måte å orientere seg på i kosmos.
Det finnes offisielt 88 forskjellige stjernebilder (uoffisielle stjernebilder slik som Karlsvogna kalles asterismer), og disse gir oss katalogiserte stjernenavn. For eksempel er Deneb, den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Svanen (Cygnus på engelsk), også kjent som Alfa Cygni. Den mest lyssterke stjernen i Bjørnevokteren (Boötis) er Arcturus, også kjent som Alfa Boötis. Stjernebildene hjelper oss også med å finne dypromsobjekter. Andromedagalaksen ligger i stjernebildet Andromeda, så en erfaren stjernetitter vil med en gang vite omtrent hvor på himmelen han eller hun må se for å finne den.
Hele nattehimmelen er kartlagt ved hjelp av stjernebilder. De moderne stjernebildene ble tegnet opp i 1930 av Den internasjonale astronomiske union (IAU) og strekker seg utover de tradisjonelle stjernemønstrene for også å inkludere områdene av nattehimmelen rundt dem.
Du har sikkert hørt om de tolv stjernetegnene – steinbukken, vannmannen, fiskene, og så videre. De ligger langs den banen Sola ser ut til å følge over himmelen hvert år. Ditt stjernetegn er det stjernebildet som Sola befant seg i på den tiden da du ble født.
Selv om vi vet at stjernene er mange lysår unna hverandre, og at alle befinner seg i ulike avstander fra oss, har astronomene plassert dem i grupper kalt stjernebilder. Stjernebildene er oppkalt etter figurer, dyr og objekter som de likner på – noen av dem kommer fra mytologien.
Stjernebildene hjelper oss med å holde orden på natte-himmelen. Uten dem ville himmelen vært en kaotisk samling stjerner. Vi kunne fortsatt ha brukt himmel-koordinater – som likner på hvordan vi bruker lengde-grader og breddegrader på Jorda – for å finne objekter på nattehimmelen, men stjernebildene gir astronomene en rask og visuell måte å orientere seg på i kosmos.
Det finnes offisielt 88 forskjellige stjernebilder (uoffisielle stjernebilder slik som Karlsvogna kalles asterismer), og disse gir oss katalogiserte stjernenavn. For eksempel er Deneb, den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Svanen (Cygnus på engelsk), også kjent som Alfa Cygni. Den mest lyssterke stjernen i Bjørnevokteren (Boötis) er Arcturus, også kjent som Alfa Boötis. Stjernebildene hjelper oss også med å finne dypromsobjekter. Andromedagalaksen ligger i stjernebildet Andromeda, så en erfaren stjernetitter vil med en gang vite omtrent hvor på himmelen han eller hun må se for å finne den.
Hele nattehimmelen er kartlagt ved hjelp av stjernebilder. De moderne stjernebildene ble tegnet opp i 1930 av Den internasjonale astronomiske union (IAU) og strekker seg utover de tradisjonelle stjernemønstrene for også å inkludere områdene av nattehimmelen rundt dem.
Du har sikkert hørt om de tolv stjernetegnene – steinbukken, vannmannen, fiskene, og så videre. De ligger langs den banen Sola ser ut til å følge over himmelen hvert år. Ditt stjernetegn er det stjernebildet som Sola befant seg i på den tiden da du ble født.
Stjernebilders opprinnelse
Sivilisasjoner har så langt tilbake som i antikken kartlagt natte-himmelen i stjernebilder. Til å begynne med ble disse mønstrene av stjerner brukt til å gi astrologiske spådommer, til navigasjon og til kommunikasjon mellom astronomer. Men etter hvert som det moderne forskningsfeltet astronomi utviklet seg, ble det raskt oppdaget at ulike kulturers forskjellige stjernebilder gjorde det vanskelig å kommunisere forskere imellom. For å løse dette problemet delte IAU nattehimmelen inn i 88 stjernebilder mellom den nordlige og sørlige halvkule og ga dem navn som var generelt aksepterte.
Stjernebildet Orion viser en jeger fra gresk mytologi.
