Hva er det som gjør at Månen av og til virker mye større enn ellers?
Den 23. juni 2013 kl. 11.32 (Greenwichtid) så vi Månen større og klarere enn vi vanligvis gjør. Månen går i en ellipsebane rundt Jorda, og derfor varierer avstanden til Jorda gjennom hver månesyklus. Hele syklusen varer i 27,32 døgn (et siderisk omløp), og to ganger vil Månen være nærmere enn gjennomsnittet – og to ganger er den lenger borte fra oss. Når månen er lengst unna Jorda, kalles det apogée. Når den er nærmest, er det apsis eller perigée. Sistnevnte er opptil 50 000 kilometer nærmere enn apogée (357 000 mot 406 000 kilometer). Fra vi ser én nymåne til vi ser den neste, gjennomløper Månen en «synodisk periode» på 29,5 jorddøgn.
Det vi kaller «supermåne», er når vi får fullmåne på samme tid som Månen kommer nærmest mulig Jorda. Begrepet «supermåne» ble først lansert i 1979 av astrologen Richard Nolle. Han beskrev det som «ny- eller fullmåne i eller nær det nærmeste punktet i forhold til Jorda i løpet av full månesyklus». Astronomene bruker gjerne begrepet «apsissyzygy » (på engelsk: «perigéesyzygy »). Ifølge NASA kan en «superfullmåne» virke opptil 14 prosent større og 30 prosent lysere enn vanlig på nattehimmelen, når den står i apsis (perigée). Månen virker aller finest når den står nær horisonten. Da kan den sammenliknes med andre ting vi kjenner størrelsen på, som fjell eller høye bygninger.
Fordi Månen er så nær i apsis (perigée), trekker den også særlig sterkt på land og hav her på Jorda. Tidevannet kan flø opptil 15 cm høyere enn ellers – avhengig av de lokale landformene.
Du kan lese mer i bokasinet 180 sider med spørsmål og svar.
