Farao Kufu (Keops) har kanskje satt spor etter seg med Den store pyramiden, det eneste gjenværende av verdens underverker. Hans eget hvilested er derimot fremdeles et mysterium …
Den store pyramiden, også kalt Keopspyramiden, er et symbol på ingeniørkunst og genialitet i det gamle Egypt, og er fremdeles en av verdens mest dominerende byggverk. Den er 146,5 meter høy, og tårner høyt over de to andre pyramidene i Giza, pluss Sfinxen og restene av Nekropolis. Alle tre pyramidene er en tydelig påminnelse om hvor mektig imperiet i det gamle Egypt faktisk var.
Likevel vet vi svært lite om mannen som fikk bygget et så imponerende maktsymbol. Kong Kufus (Keops) liv har vært gjenstand for stor fascinasjon fra historikere og arkeologer i mange tiår. Det mest bemerkelsesverdige er at kongens levninger ikke er funnet noe sted. Hva skjedde med herskeren over det gamle Egypt? Og hvordan kan mysteriene rundt Den store pyramiden avdekkes?
Kufu var sønn av kong Sneferu, som grunnla det fjerde dynastiet, og er en skikkelse omgitt av uløste, historiske gåter. Han stammer fra en æra i egyptisk historie som er kjent som Det gamle riket, og han var en av mange faraoer som har fått sine bragder tilslørt av tidens gang. En god del av opplysningene er fremdeles omdiskuterte, men mange historikere mener han var født rundt 2609 f.Kr. Hans fulle navn var «Khnum-Khufwy», som betyr «guden Khnum beskytt meg». Han overtok tronen da han var i tjueårene, etter at hans far døde.
Nesten umiddelbart satte Kufu i gang byggingen av det som skulle bli Den store pyramiden. Hans far hadde også bygget flere pyramider i sin levetid, men Kufu var fast bestemt på å fjerne seg fra farens skygge og sette sitt preg på verden. Han regjerte mellom 26 og 46 år. Siden det tok mellom 10 og 20 år å bygge Den store pyramiden, var det et prosjekt som skulle komme til å definere hele hans regjeringstid.
Det er uenighet om hvordan Kufu konstruerte det store gravkammeret. Den greske historikeren Herodotus mente at Kufu bygget hele byggverket med innleide slaver. Herodotus’ versjon kommer fram til en svært tvilsom og negativ konklusjon. Han framstiller Kufu som en grusom og despotisk leder som solgte sin egen datter til prostitusjon. Westcar-papyrusen gir et annet bilde av Kufu; i dette eldgamle dokumentet var herskeren i det fjerde riket en from mann som behandlet sine undersåtter med godhet, og som omfavnet åndeligheten i det gamle Egypt. Dokumentet presenterer Kufu som en mann som leide inn arbeidere for å bygge pyramiden, selv om et slikt prosjekt ville ha gjort betydelig innhogg i den kongelige pengekisten.
Med så mange aktiviteter som kobles til Kufu, er hans politiske liv litt av et lappeteppe. Det finnes imidlertid mange papyruser og inskripsjoner som avslører at kongen var opptatt av handel og ervervelse av varer. På Wadi Maghareh i Sinai er det en steininskripsjon som viser Kufu med den doble kronen, en mektig status i regionen. Denne regionen var kjent for sine turkis- og kobbergruver, to mineraler som var populære i egyptisk kunst og byggevirksomhet. Kufu sendte også ut sendebud for å handle med middelhavsbyen Byblos, og han var interessert i libanesisk sedertre til skipsbygging. Han var en byggende konge som så verdier i ressurser og råmaterialer.
Så begynte Kufu på det byggverket som er blitt et symbol på de gamle egypternes allsidighet. Det var kronen på verket for hans regjeringstid: Den store pyramiden. Vi har tidligere nevnt at konstruksjonen var svært omfattende, ikke bare fordi det tok 10–20 år å bygge, eller at det ble brukt svimlende 2 300 000 steinblokker, men også fordi det var et stort sprang i ingeniørekspertise fra faraoer og bygningsmenn i det tredje dynastiet og til Kufu og det fjerde dynastiet. Før Sneferu bygde kongene i Egypt ofte små, flate gravkamre til seg selv, men faraoer som Kufu hadde en mye større kjempe av et byggverk i tankene.
Mye tyder på at Kufus bygningsfolk, enten de var slaver eller lønnede arbeidere, jobbet på pyramiden mellom 2589 og 2504 f.Kr. De flyttet på mer enn to millioner steinblokker som veide minst to tonn hver. Sokkelen på pyramiden dekker mer enn 55 000 kvadratmeter, og hver side er mer enn 20 000 kvadratmeter stor. Det gjør pyramiden til et imponerende skue både den gangen og nå. De arkitektoniske nyskapingene vi så under det fjerde dynastiet kom tilsynelatende ut av ingenting, og det stoppet ikke der. Hjørnesteinene på alle sider var satt opp med en kuleledd-konstruksjon som skulle beskytte pyramiden mot jordskjelv.
Selv sementen som ble brukt til å holde hver enkelt steinblokk på plass, var en ny oppfinnelse. En oppfinnelse dagens ingeniører ikke har klart å gjenskape i moderne forsøk. Og det faktum at den har klart å holde pyramiden sammen i mer enn 2000 år, viser hvor ressurssterke bygningsfolkene i det fjerde dynastiet var. Utsiden av den pyramiden vi ser i dag, er heller ikke lik det ferdige produktet egypterne kunne glede seg over. Da pyramiden var ferdig, var utsiden av Kufus angivelige gravkammer dekket med kledning av høypolert kalkstein. Det gjorde Den store pyramiden til en lysende stjerne midt i det egyptiske kongeriket. Kledningen ble fjernet av muslimske handelsmenn som kom til makten etter dynastiene noen hundre år senere.
I dag er Kufus store pyramide og resten av byggverkene i Giza like fascinerende for både arkeologer og forskere. Den er det siste av verdens sju underverker, og det er lagt mye arbeid i å bevare den eldgamle egenarten. Metodene som ekspertene bruker for å bevare disse byggverkene, må utvikles for å gi kunnskap uten å gjøre varig skade.
Slike metoder kan f.eks. være varmeskanning og muonbasert radiografi (muoner er elementærpartikler som ligner elektroner, men med mye større masse). Dette brukes som en del av det lokale, egyptiske initiativet ScanPyramids, som gir oss et innblikk i fortiden som vi aldri har sett før. «ScanPyramids er et internasjonalt forskningsprosjekt som ble lansert av HIP (Heritage Innovation Preservation)-instituttet ved ingeniørfakultetet ved Kairo-universitetet, sammen med det egyptiske departementet for fornminner,» forteller president og medgrunnlegger Mehdi Tayoubi. «Målet vårt er å samle de beste forskningsteamene i verden, og så bruke ikke-destruktive teknikker til å «se» gjennom steinen, i stedet for å flytte på den.»
Forskningen konsentrerer seg om å bruke disse muonene, som med sin tetthet er ideelle for å «se» gjennom tette gjenstander og konstruere detaljerte bilder av strukturen på innsiden. «Vi bruker tre ulike teknikker for muonradiografi,» forteller Tayoubi. «Vi bruker også laserskanning og fotogrammetri-teknikker for å få en mest mulig nøyaktig 3D-modell av både Giza og Dashour.»
Prosjektet ScanPyramids er bare ett av mange nye programmer som er satt i gang for å få bedre forståelse av de innvendige strukturene i Den store pyramiden. I tillegg kartlegges mulige skjulte tomrom eller strukturer ved hjelp av en rekke ikke-invaderende teknikker. Denne tverrfaglige tilnærmingen er det aller siste innen den nye skanningteknologien, og kommer nesten rett fra laboratoriet til felten. Tayoubi og hans team er allerede på plass for å studere Den store pyramiden i Giza, og han ser fram til å utveksle data med alle, fra eksperter på gammel arkitektur til partikkelfysikere og ingeniører.
«Vi vet at vi ikke er de første som prøver, men med ScanPyramids kan vi bidra til økt kunnskap om pyramidene på en ydmyk måte,» sier Tayoubi om balansen mellom økt kunnskap og det å bane vei for skanningteknologi i moderne arkeologi. «Vi vet ikke om vi finner noe, men vi er motivert av vår lidenskap og våre barndomsdrømmer. Når vi bruker disse teknikkene ser vi ikke bare pyramidene med nye øyne, men vi får også et nytt perspektiv på teknologien, takket være den magiske, egyptiske kulturarven.»
Selve pyramiden består for det meste av kompakt stein, og ikke det intrikate nettverket av kammer som filmskaperne skal ha oss til å tro. Den inneholder ikke mange kammer som er bygget spesielt for faraoen og hans dronning. De eneste kjente hulrommene er den opprinnelige nedgangen, utgangen, Det store galleriet, en mystisk grotte, et like mystisk kammer under bakken, pluss de to hovedkamrene. Kongekammeret og Dronningkammeret er plassert oppå hverandre. Det er interessant at mange historikere mener at Dronningkammeret aldri var ment for og aldri ble benyttet av en dronning. Det symboliserte ganske enkelt faraoens rett til å ha en dronning både i livet og etter døden.
Så hva med innholdet? Et gravkammer bygget for en konge flommer vel over av rikdommer som skulle frakte ham til livet etter døden? Realiteten er dessverre mye mindre glamorøs. På 800-tallet, lenge etter at det gamle Egypt var utdødd, var det en ung kalif som het Abdullah Al Mamun som tørstet etter kunnskap om verden. Han ville kartlegge landene utenfor sitt rike, og mente han ville finne starten på sin skjebne i Kongekammeret i Den store pyramiden i Giza. Han og hans menn åpnet gravkammeret og gikk inn. Kammeret var plukket tomt, og kisten var like tom. Det var tydelig at tyver hadde forsynt seg av rikdommene til den en gang så store faraoen, og bortført hans jordiske levninger i tillegg.
Dette er et mysterium som fremdeles er uløst, og som siden har vokst seg større med flere spørsmål og teorier. Hvorfor skulle noen fjerne levningene av en død konge? Hvorfor finnes det ingen henvisninger til Kufu noe sted i gravkammeret? Var Den store pyramiden noen gang hans? Slike spekulasjoner har gitt grobunn for mange teorier om hvor Kufu egentlig er, deriblant muligheten for at han ble fjernet av sine egne prester for å beskytte ham mot gravrøvere og plyndrere. Det var også en dødssekt som blomstret i hans navn i det 24. dynastiet. En slik teori antyder at det finnes et annet hellig sted som er urørt den dag i dag, men det er kun en teori, siden vi ikke har beviser som støtter eller avfeier den.
En annen populær teori handler om at Kufus levninger faktisk ligger inne i Den store pyramiden, godt skjult i et hemmelig kammer som ingen har funnet ennå. Det er en av mange muligheter som Mehdi Tayoubi og hans team i ScanPyramids håper å undersøke, med hjelp fra andre.
«Dessverre er vi ikke arkeologer,» vedgår Tayoubi. «Vår vitenskapelige metode skal skanne pyramidene i et bredt omfang, og vi tøyer grensene for teknologien. Hvis det finnes et tomrom, er det andre som må bruke sin ekspertise og fortelle oss hvorfor det er et tomrom der. Vi kan sammenligne vår tilnærming med det som skjer når en egyptolog ber en rettsmedisiner se på en mumifisert kropp gjennom en medisinsk skanner. Det er et samarbeidsprosjekt. Hvis vi finner ut at ingen kammer skjuler noe som kan oppfattes som en kiste, da kan vi fortsette å lete etter Kufu andre steder. Det er et mysterium som ingen fagfelt kan løse alene.»
Det betyr ikke at ScanPyramids vil bli helt ferdige med Den store pyramiden og de to andre byggverkene i Giza. Akkurat som for andre i arkeologimiljøet, vil mangelen på konkrete svar gi næring til ønsket om å lære mer. Se bare på de merkelige varmeavvikene som ble oppdaget av et team i 2015. Det er et nytt mysterium som føyer seg inn i rekken av dem som allerede eksisterer.
Tayoubi og hans team fokuserer også på den nye gåten rundt Den store pyramiden. «Vi vet ikke hva det er som forårsaker disse varme feltene ennå, men vi jobber med muonteleskoper fra utsiden for å forstå de områdene bedre,» legger han til. «Vi foretar også flere 24-timers undersøkelser med infrarødt utstyr. Målet er å registrere lange perioder med temperaturforandringer, slik at vi kan utelukke eksterne elementer som for eksempel vind. Dette handler om statistikk og målinger over lang tid. Den store pyramiden ble bygget for mer enn 4000 år siden, så det tar tid å forstå mer.»
Tayoubi ser framover mens ScanPyramids prøver å foredle og fornye det som kanskje har vært Kufus store monument. «Vi jobber forsiktig og tar kun små skritt om gangen. Hver dag gjør vi framskritt med de teknikkene som trengs for å forstå byggverket. I starten kunne vi for eksempel ikke eksponere kontrastvæsken i mer enn 40 dager på grunn av den høye temperaturen og luftfuktigheten i Egypt. Nå kan vi bruke den i mer enn 60 dager, vi kan registrere flere muonspor og få mer nøyaktige muografibilder med mer statistikk.»
Enten du reiser til Giza som turist eller akademiker, så er Den store pyramiden og dens storslåtte naboer fremdeles en av menneskehetens største bragder. Gjennom sine nesten udødelige monumenter fortsetter en lenge utdødd kultur å vokte taust over sine moderne etterkommere. Uansett om Den store pyramiden virkelig var Kufus siste hvilested eller ikke, så klarer ikke mørke, politiske renkespill fra fortiden å svekke dette majestetiske underverket.
Du kan lese mer i bokasinet Opplev historie.
