I 1947 seilte Thor Heyerdahl og det uredde mannskapet hans over Stillehavet til Polynesia på en balsaflåte. Bli med om bord på en helt unik reise.
Når vanlige akademikere ikke får gjennomslag for ideene sine, skriver de en artikkel i et fagblad for å overbevise om at de har rett. Det gjorde ikke Thor Heyerdahl. Den norske etnografen har i stedet en lang liste over eventyr han har gjennomført for å bevise teoriene sine.
Under andre verdenskrig utviklet Heyerdahl en teori om at Polynesia opprinnelig var befolket av lyshudede mennesker fra Sør-Amerika som var blitt drevet på flukt av inka-indianerne. Heyerdahl hevdet at de måtte ha seilt tvers over Stillehavet, fra Peru til Tuamotu – en reise på 4300 nautiske mil. Ifølge teorien hans hadde de kommet så langt som til Påskeøya, Hawaii og New Zealand. Han støttet seg på de forhistoriske legendene om solguden Viracocha – også kjent som Kon-Tiki – og på historiske rapporter fra spanske erobrere og eventyrere, som for eksempel Jacob Roggeveen, nederlenderen som oppdaget Påskeøya i 1722.
Ideene hans ble møtt med latter blant de fleste antropologer, som holdt fast på at Polynesia var befolket fra vest – fra Asia – og ikke fra øst. I tillegg til å vise til etablerte biologiske, etnologiske og lingvistiske bevis, argumenterte motstanderne med at tidlige sivilisasjoner umulig kunne ha vært i stand til å reise over så enorme avstander over Stillehavet på så primitive farkoster som nordmannen hevdet.
Heyerdahl, som hadde vært soldat under andre verdenskrig, var en handlingens mann og ikke bare en teoretiker. Så da en ledende akademiker ved New York museum takket nei til å lese migrasjonsteorien hans og la han til: «Vel, du kunne jo forsøke å reise fra Peru til Stillehavsøyene på en balsaflåte,» var det nettopp det han bestemte seg for å gjøre.
Du kan lese mer i bokasinet Historiens største eventyr.
