DNA-et vårt kan bestemme hvor godt vi kan lese andres følelser gjennom ansiktsuttrykkene deres.
Den største studien i sitt slag skal prøve å finne sammenhengen mellom prestasjonene i en kognitiv empatitest og genetikk. Resultatet tyder på at DNAet vårt i det minste er delvis skyld i vår evne til å forstå andres tanker og følelser ved å se på uttrykket i øynene deres.
Et forskerteam som jobber for genetikkselskapet 23andMe, har identifisert en genetisk variant av kromosom 3 som er forbundet med evnen til å «lese» øyne. Studien av 89 000 mennesker i hele verden brukte en test som ble kalt Øyetesten, for å fastslå enkeltpersonenes kognitive empatievner.
Denne vesle delen av kromosom 3 omfatter genet LRRN1 (Leucine Rich Neuronal 1) som tidligere er identifisert fordi det spiller en stor rolle i nervesenteret striatum. Dette området av hjernen har vist seg å være viktig for empati, og den nye studien ser ut til å vise at den samme genetiske variasjonen som forbindes med høye poeng i Øyetesten, også øker volumet på striatum.
Dette er et viktig skritt videre for fagfeltet nevrovitenskap, og det tilfører enda en bit til puslespillet om hva som fører til variasjon i kognitiv empati. Denne forskningen støtter teorien om at empati bestemmes av genetikken i tillegg til opplevelser i barndommen.
Teamet vil fortsette å forske grundig på temaet og har planer om å utforske hvordan disse genetiske variantene fungerer, og hvordan de har ansvaret for ulikhetene i kognitive empatievner.
Du kan lese mer i bokasinet Årets begivenheter innen vitenskap 2017.