Oppdag de utrolige byggverkene rundt om i dyreriket.
Mennesker er langt fra den eneste arten på Jorda som kan bygge imponerende konstruksjoner. Dyreriket er fullt av ingeniørkunst og fantastiske byggverk som selv menneskelige arkitekter imponeres av.
Bygging er veldokumentert atferd hos mange pattedyr, fugler, insekter og krypdyr. Mange av dem lærer å bygge ved å observere artsfrender, men også gjennom kommunikasjon. Hos andre arter tror forskerne at bygging er instinktivt.
Dyr bygger ofte skjul som beskytter dem mot potensielle rovdyr, vær og vind. Mange reir, bol og hi hjelper også dyr til å fange, lagre eller til og med dyrke mat.
Dyrearkitektur kan også være svært sofistikert, og mange byggverk inneholder for eksempel smarte ventilasjonssystemer for å holde temperaturen behagelig eller sikre innganger og utganger mot ubudne gjester. Komplekse bygg er gjerne samarbeidsprosjekter som gjør at byggeprosessen går raskt. En maurkoloni kan for eksempel flytte på opptil 50 tonn jord i løpet av et år, i et område på 2,6 kvadratkilometer.
Vedlikeholdsarbeid gjøres som regel også sammen, og de fleste dyrearter samarbeider for at byggverkene regelmessig repareres eller utvides i takt med at gruppa blir større. For noen, for eksempel beveren, innebærer dette å skaffe materialer fra omgivelsene. Dyr som bor under jorda derimot, som maur og kaniner, bare graver ut mer jord for å få større plass å boltre seg på.
Mange dyreskapte byggverk spiller også en viktig rolle i det lokale økosystemet og kan utgjøre selve livsgrunnlaget til andre skapninger. Dette er tilfellet for termitt-tuer, beverdemninger og reiret til blokkveveren. De skaper hjem for andre arter i tillegg til seg selv. Dette er fordi disse reirene er spesialbygd for å beskytte mot rovdyr, et appellerende salgspunkt for mindre dyr på leting etter et sted å bo. Mange har også et utseende som gjør at byggverkene gjør dem nesten usynlige fra utsiden, mens de på innsiden myldrer av liv.
Dyrerikets byggverk varierer i utseende, størrelse og stabilitet, fra intrikate edderkoppnett til komplekse bikuber og fuglereir. Det de alle sammen har til felles, er at de er helt avgjørende for at artene skal overleve.
Maurbyggerne
En maurkoloni kan bygge en stor, underjordisk by på en uke. En maur kan løfte opptil 50 ganger sin egen kroppsvekt, så når tusenvis av individer samarbeider, er det ikke rart at de kan oppnå imponerende verk. En gruppe vanlige sukkermaur kan faktisk bygge en underjordisk by som er stor nok til å huse tusenvis av insekter.
Bolene bygges som regel langt under bakken og består av mange forskjellige kamre og tilhørende tunneler. Hvert av kamrene brukes til forskjellige ting, ett til å lagre mat, ett annet til å ha ungene i og ett hvor slitne arbeidere kan hvile seg etter en lang arbeidsdag. Dronningmauren oppholder seg i det sentrale kammeret hvor hun legger egg.
Porøse tårn bygges også over bakken for å få ventilasjon så det holdes en jevn temperatur på innsiden.
Beverdemninger
Midt i skogens tjern bygger beverne sine imponerende boliger.
Bevernes ingeniørkunst er viktig i dyreriket. Demningene de bygger, lager tjern som gir mat og beskyttelse fra farlige rovdyr, ikke bare for beverne selv, men for mange andre arter også.
For å holde seg varme, tørre og trygge bygger beverne også hytter. Disse imponerende boligene består av leire, pinner og stein og har et eget ventilasjonssystem, slik at frisk luft trekkes ned i de hule kamrene. Kamrene har tørre gulv, og det er her beverne bor og passer på sine små.
For å få lett på tilgang på mat og som vern mot potensielle rovdyr bruker beverne en vannfylt tunnel som inn- og utgang. Den går rett ut i tjernet rundt.
Underjordiske kanintunneler
Kaniner er svært sosiale dyr som bor i tette kolonier under bakken. De er nattdyr, og de unike tunnelsystemene beskytter dem fra rovdyr mens de sover om dagen. Det er også et trygt og sikkert sted for ungene deres.
Tunnelsystemene kan være enorme og går ofte mer enn tre meter under bakken. Kaninene bygger dem ved å grave ut jord med forbeina. Tunnelene blir ofte til omfattende nettverk som leder til større oppholdsrom. Det er også minst to inn- og utganger, som regel i hver sin ende av tunnelene. Slik sørger de for at de alltid kan komme seg trygt inn og ut hvis det er fare på ferde. Inn- og utgangene er også trange i diameter, rundt 15 centimeter, slik at rovdyr ikke klarer å følge etter dem inn.
Kaniner bygger omfattende tunnelsystemer og oppholdsrom som holder dem trygge.
Blokkvevernes ekstravagante reir
Blokkvevere bygger et av dyrerikets mest imponerende reir. Reirene kan overta et helt akasietre og huse hundrevis av fugler, i tillegg kan de unike byggverkene bli mer enn hundre år gamle!
Byggingen og vedlikehold av det enorme reiret er et samarbeidsprosjekt. Store pinner og tørt gress brukes til å bygge de små, indre kamrene hvor fuglene bor og passer på ungene sine. Disse fylles med pels og myke vekster for å isolere. Det ytre reiret består av spisse strå og pinner for beskyttelse.
Under Sør-Afrikas varme sommermåneder bor flere av fuglene i de ytterste kamrene, men om vinteren trekker alle mot de varmere kamrene i midten.
Andre fuglearter slår seg også ned i blokkveverens reir, som afrikapygméfalken og rødhodeamadinen. Disse hjelper til med å beskytte det enorme reiret, siden det da er flere fugler som er på utkikk etter potensielle rovdyr.
Blokkvevere lager enorme reir av pinner, planter og strå.
