Menneskene tror de kan herske over Jorda, men hva skjer når dyrene tar over?
Kaninøya – Japan
Å bli jaget av en flokk sultne kaniner kan høres ut som en bisarr drøm, men det er helt reelt for dem som besøker den lille japanske øya Okunoshima.
Det lever hundrevis av kaniner på øya, men hvordan de kom seg dit i utgangspunktet, er et mysterium. Den mest sannsynlige årsaken er at kaninenes forfedre var rømte laboratoriekaniner fra øyas giftgassfabrikk under andre verdenskrig. En annen teori er at de var kjæledyr som ble sluppet ut av skolebarn på 1970-tallet.
Uten naturlige rovdyr på øya og med kaninenes formeringshastighet, har kaninbestanden skutt til værs. Voksne hunnkaniner kan føde et nytt kull hver måned, og man anslår at på bare tre år kan én mor og hennes avkom bli en populasjon på 50 000 kaniner. Dette høres høyt ut, men kaniner står øverst på menyen for mange rovdyr, og opptil 80 prosent av kaninungene blir vanligvis drept like etter at de har forlatt redet. Okunoshima mangler denne balansen mellom rovdyr og byttedyr og er derfor invadert av store kaninflokker. Det som er uvanlig, er hvor dristige kaninene er. Ville kaniner er vanligvis sky og piler tilbake til hulen sin ved første anledning. Okunoshimas tamme kaniner flokker seg rundt de besøkende på grunn av én eneste ting: mat. En så stor bestand fører til at den naturlige vegetasjonen på øya raskt blir oppspist, og turister som har med seg godbiter, er rett og slett en matkilde for disse nydelige, små plageåndene.
Katteøya – Japan
Det er beregnet at det finnes seks ganger flere katter enn mennesker på øya Aoshima i Japan. Disse ville kattedyrene kom egentlig til øya for å holde nede bestanden av rotter og mus på fiskebåtene. Siden det ikke fantes andre rovdyr på øya, og siden bare noen få katter var sterilisert, har kattebestanden bare fortsatt å vokse.
Aoshima er én av flere «katteøyer» i Japan. En annen øy er Tashirojima, der kattene ble innført for å beskytte øyas silkeindustri. Tashirojimas silkeormer var sårbare for skadedyr som mus og liknende, og kattene holdt alle gnagere effektivt på avstand. Både fastboende og turister tror at å fôre og stelle kattene bringer hell og lykke, så de mangler sjelden mat.
Ainoshima har blitt kalt «kattehimmelen» og er enda en øy som er oversvømt av katter. Navnet er misvisende, siden livet for en vill øykatt på ingen måte er himmelsk. Forskerne som studerer adferden deres, har funnet ut at de er svært territorielle og lever bare tre til fem år – rundt ti år mindre enn sine tamme søsken.
Grisestranda – Bahamas
Besøkende på den ubebodde øya Big Major Cay på Bahamas møtes av et uvanlig syn. På stranda lever det rundt 20 griser, og de elsker å bade. Man tror at grisenes forfedre ble etterlatt av sjømenn som hadde tenkt å komme tilbake og bruke dem til mat. En annen teori er at de rømte fra et skipsvrak i nærheten. Selv om de er omringet av saltvann, finnes det mange ferskvannskilder som de kan drikke av. I de siste årene har øya blitt et populært turistmål for dem som har lyst til å ta et bad sammen med disse strandløvene … eh … grisene.
Apestreker – India
Tusenvis av ville makak-aper streifer omkring i gatene i New Delhi og skaper kaos og ødeleggelse på sin leting etter mat. De problematiske primatene forsøpler hjem og kontorer, tar kollektivtransport og har til og med invadert enkelte av byens offentlige bygninger. Den hinduistiske befolkningen i New Delhi både mater og beskytter makakene, siden de ser på dem som hellige. Dette lokker enda flere aper til området, noe som kan være farlig fordi de biter mennesker, og mange av dem har rabies.
Myndighetene i Dehli har funnet en kreativ løsning som skal skremme bort apene. De ansetter folk som kler seg ut som langur-aper, og jager de irriterende apene bort fra bygningene. Makakene er redde for langurene.
Krabbekaos – Australia
Det lever over 120 millioner røde krabber i de sentrale regnskogene på Christmasøya. Det meste av året holder de seg i hulene sine, men når regntiden starter, tar de over øya. Veiene stenges, og det settes ut broer og avsperringer slik at disse skalldyrene kan forflytte seg trygt rundt.
Voksne krabber vandrer fra regnskogen til kysten for å pare seg. Hunnene legger eggene sine i sjøen, der de klekkes ganske raskt. Babykrabbene vokser i en måned før de forlater vannet. Etter ca. fire år blir de med på massevandringen tilbake til forfedrenes hjem i regnskogen.
Mordermus – Sør-Atlanterhavet
Midt i Sør-Atlanterhavet, mellom Argentina og Sør-Afrika, ligger Gough-øya. Den er britisk territorium omtrent på størrelse med Manhattan og står på verdensarvlisten. Den er også en av verdens viktigste sjøfuglkolonier. Rundt 10 millioner fugler fra 20 ulike arter – inkludert albatrosser, pingviner og hvitbukpetrell – har tilholdssted på øya. Dessverre for dem ble husmusa innført her på 1800-tallet. Uten naturlige rovdyr som fanger mus, i tillegg til størrelsen på musene, har bestanden vokst ut av kontroll.
Det finnes nå nesten to millioner mus på øya, og de blir en halv gang større enn en gjennomsnittlig husmus. Disse supergnagerne skaper nå fullt kaos blant fuglebestandene. Studier har vist at den allerede utrydningstruede hvitbukpetrellen er spesielt utsatt. Beregninger viser at nesten 80 prosent av fugleungene blir spist av disse megamusene hvert år.
Frittgående høner – Hawaii
Øya Kauai på Hawaii er oversvømt av ville høner og haner. De ville flokkene holder til i ulike habitater over hele øya, på alt fra parkeringsplasser til strender.
Man antar at de er etterkommere etter rømte dyr etter orkaner som har ødelagt hønsegårder. Selv om det finnes ville høner over hele Hawaii, er det ikke så stort antall på noen av de andre øyene. Det er trolig fordi manguster-rottene – som spiser både høner og egg – aldri ble satt ut på Kauai.