Ubemannede luftfartøy kan redde liv og bidra ved naturkatastrofer – eller levere pakken du bestilte i løpet av en halvtime.
Droner benyttes av flyvåpen rundt om i verden, men framtiden ser ut til å bli langt mer mangfoldig for radiostyrte fly. En bransje i rask vekst er det som kalles autonom flukt eller waypoint-flyvning, der en autopilot får det ubemannede flyet eller multikopteret til å følge programmerte ruter av seg selv. Dette kan både hjelpe og underholde verden, fra å berge skipbrudne til å ta opp imponerende flyvideoer.
Katastrofehjelp er for eksempel et felt hvor droner kan bety mye. De kan fly over et jordskjelvrammet område, en nedsmeltet atomreaktor eller et bombet felt og ta bilder eller video i høy oppløsning for å gjøre det lettere å planlegge en redningsoperasjon eller en opprenskning. Droner som Trimble UX5 kan være til stor nytte, siden den flyvende vingen og bakkestasjonen kommuniserer over fem kilometers avstand i 2,4 GHz-båndet. Dette gjør det mulig å kartlegge farlige katastrofeområder uten å utsette piloten for fare.
Da kjernekraftverket Fukushima sviktet i mars 2011, var det vanskelig å foreta opprenskning og strålingsanalyser fordi helserisikoen for helikopterpilotene var for stor. Droner som Advanced Airborne Monitoring system (AARM), som er konstruert av doktor James MacFarlane ved universitetet i Bristol, kan gjøre slutt på slike problemer. Fartøyet er et heksakopter – et multikopter med seks motorer – som bærer et gammaspektrometer og måler hvor sterk stråling som kommer fra stedene man vil undersøke. Dette kan gjøres uten å ha noe menneske i nærheten av området, så informasjonen kan innhentes raskere og på en tryggere måte.
En av dronenes mest interessante anvendelse er fotografering og filming fra lufta. Tidligere krevde det kraner eller helikoptre å gjøre opptak i fugleperspektiv, men nå kan man kjøpe multikoptere med kamera for godt under tusen kroner. Mer avanserte utgaver har videolink som gjør det mulig for operatøren på bakken å se hva det flyvende kameraet ser til enhver tid, slik at bildene kan komponeres perfekt. Selv dette er tilgjengelig for noen få tusen kroner. Dermed kan amatører filme og fotografere fra lufta for en rimelig penge.
Selv om vi kanskje tenker på droner som futuristisk utstyr for myndigheter, militære styrker og seriøse entusiaster, finnes det mange praktiske anvendelser for dem i dagliglivet. Mot slutten av 2013 kunngjorde Amazon at droner vil levere småpakker innen fem år, og i dag har både Amazon og DHL kommet langt i utprøvingen av slike systemer.
Foreløpig er det forbudt å bruke droner til kommersielle formål i USA, men Amazon har bedt luftfartsmyndighetene om å lempe på regelverket slik at små droner kan føre en last på inntil 2,3 kg ut til kunder. Denne vektklassen utgjør 86 prosent av leveringene deres hevder de, så lastedroner kan ta store, farlige varebiler bort fra veinettet. DHL har allerede gjort prøveflyvninger fra det tyske fastlandet til den østfrisiske øya Juist i
Vadehavet.
Kommersielle droner er noe ganske annet enn de nyhetsskapene militære slektningene, men de er minst like interessante, med fascinerende teknologi og muligheter til å utføre oppgaver som vil gjøre tilværelsen vår både enklere og festligere.
Livreddere
Banebrytende droner kan redde mennesker i nød. Disse utrolige maskinenes kvikkhet og effektivitet betyr at de er bedre skikket enn mennesker eller farkoster til å utføre humanitære oppgaver. Dette kan være alt fra transport til å oppdage folk i nød, og i dag er en rekke potensielt livreddende droneprosjekter i utviklingsfasen.
Et slikt initiativ er appen LifeLine Response, en personlig nødknapp som kan tilkalle en drone hvis vi er i vanskeligheter. Hvis vi tror det er fare på ferde, kan vi ganske enkelt laste ned appen og holde tommelen trykket mot skjermen eller sette i gang en tidsinnstilling. Om vi kommer i vanskeligheter, er det bare å fjerne tommelen fra skjermen eller la være å deaktivere tidsinnstillingen, så blir politiet tilkalt og en drone sendt til GPS-posisjonen vår i en fart av hundre kilometer i timen.
Det er meningen at dronen kan skremme vekk en angriper ved å slå på en alarmsirene, følge etter vedkommende hvis han flykter, og samle informasjon fra området før politiet ankommer. Håpet er at systemet kan brukes i byer over hele verden, med flere titalls droner klare til innsats ved hver politistasjon.
I Nederland har ingeniørstudenten Alec Momont utviklet et annet konsept hvor ambulansedroner raskt leverer hjertestartere til pasienter med hjertestans. Dronen skal kunne frakte utstyret på få minutter, og så kan operatøren bruke videostøttet toveissamband til å veilede hjelpere på stedet i bruken av utstyret.
Mens enkelte livreddende droner fortsatt er langt fra ferdigutviklet, finnes det andre som er satt i drift for lengst. Det brukes for eksempel multikoptere fra Draganflyer til å skaffe høyoppløste bilder fra katastrofeområder og havaristeder for å hjelpe mannskaper på bakken med å finne ofre, planlegge redningsoperasjoner og dokumentere situasjonen.
Draganflyer produserer flere forskjellige dronemodeller som passer til både hobbyformål og profesjonell bruk. De leveres med valgfrie kameraer, deriblant GoPro og varmestrålingskamera, og de flys med en normal RC-radio, så det krever litt trening å betjene dem.
Redningsdroner
Å få hjelp fram til nødstedte i sjøen er svært vanskelig og tidkrevende, ikke minst i uvær. Det iranske selskapet RTS Lab håper droner kan løse dette og utvikler for tiden en ny redningsrobot som heter Pars. Etter å ha hørt om det store antallet mennesker som drukner i Det kaspiske hav hvert år, fant RTS Lab ut at de skulle skape et multikopter som kunne være med på å redde menneskeliv. Foruten å kunne fly over vannet og bli styrt av GPS kan Pars også frakte og slippe redningsbøyer der det er behov for dem. Den kan ikke hale folk i sikkerhet, men den kan gi nødhjelp før redningsmannskapene når fram, og den kan overvåke situasjonen ved hjelp av bilder og video. En prototyp er allerede under utprøving, og den kunne nå et mål 75 meter ute i sjøen på bare 22 sekunder, mens en menneskelig livredder brukte over et minutt.
Framtidige versjoner av dronen kan frakte opptil 15 selvoppblåsende livbøyer av gangen.
Ingen trussel mot privatlivet
Mange har vært urolige for at private kameradroner skal sette privatlivet i fare; Folk frykter filming over hekker, inn gjennom vinduer og det som verre er. Men denne bekymringen finnes nesten bare blant folk som aldri har sett slikt utstyr i bruk.
En typisk 350-mm amatørdrone som Phantom 3 eller Blade Chroma lager altfor mye spetakkel til å kunne spionere ubemerket. Lyden minner om en bråkete kantklipper og kan høres på flere hundre meters hold. Og dronene bruker vidvinkelkameraer som må inn på kloss hold for å se detaljer, så vi kan nok trygt gå i fred i hagen i mange år til.
Hvor høyt kan en drone gå?
Dette er nok det vanligste spørsmålet droneoperatører får fra tilfeldige tilskuere. Spørsmålet er umulig å besvare uten å definere kriteriene nærmere. Lurer man på hvor tynn luft maskinen kan holde seg flyvende i? I så fall vil de aller fleste multikoptere kunne nå tre–fire kilometers høyde, mange atskillig mer. Eller lurer man kanskje på hvor høyt dronen har batterikapasitet til å stige? Det vil som regel være mindre, men fortsatt langt opp i skyenes rike.
Ofte er det radiostyringens eller videoforbindelsens rekkevidde som setter grensen. For de enkleste lekedronene kan dette være så lite som 30 meter; så vidt over tretoppene. Hobbyutstyr og profesjonelt utstyr har sjelden problemer med tusen meter, og i flere tilfeller har amatørdroner vært løftet til kanten av verdensrommet med ballong, 30 000 meter over bakken, og har blitt styrt ned igjen i glideflukt. Men svært mange steder er det forbudt å gå opp i høyder hvor bemannet trafikk har adgang, noe som kan innebære en grense på bare 122 meter. Så hvor høyt kan en drone gå? Ja, det spørs!
Dronene gir filmskapere et nytt perspektiv
Droner som DJI Phantom 3, Parrot AR og etterfølgeren Bebop har føyd en interessant ny dimensjon til privat fotografering og filming. Disse snedige multikopterne blir stadig rimeligere for amatører som gjerne vil gjøre opptak i beste Hollywood-stil fra uvanlige vinkler. For 3500 kroner kan vi for eksempel få en Parrot AR som filmer i 720-punkts HD. Den danner sitt eget WiFi-hotspot, og kan dermed styres på opptil 50 meters hold via smarttelefon eller nettbrett. Appen gir samtidig videolink slik at vi ser kameraets utsikt på skjermen, og fysisk krenging av telefonen eller brettet dirigerer dronen i lufta. Parrot kan til og med slå salto, noe som for multikoptere kalles flips, og vi kan programmere inn automatiske bevegelser for å komponere filmopptak som en profesjonell regissør. Hvis vi skulle være så uheldige å krasje under et dristig actionopptak, kan vi gå på nettet og skaffe alle delene og instruksene vi trenger for å reparere skadene selv. Takket være den siste tidens framskritt i kommersiell droneteknologi har mange land begynt å utarbeide regler for bruk av slikt utstyr i det offentlige rom. I USA er det forbudt å fly droner over 400 fots høyde, i nærheten av flyplasser og flytrafikk, eller utenfor pilotens synsvidde.
Å bruke droner profesjonelt krever løyve fra det amerikanske luftfartsverket, som nylig har gitt seks film- og TV-produksjonsselskaper tillatelse til å bruke droner på settene. Enkelte storfilmer, som for eksempel Skyfall og Harry Potter-filmene, inneholder allerede luftscener tatt opp med droner. Men der foregikk filmingen i land hvor slikt var tillatt.
Vi ser allerede flere og flere droneopptak på kinolerretet. Det er fint for oss kinogjengere, som blir traktert med mer kreative kameravinkler, men samtidig sparer det produksjonsselskapene for store utgifter til kraner og helikoptre som ellers ville kreves for fugleperspektivene.
Parrot AR.Drone 2.0 styres ved hjelp av en app på Android- eller Appel-apparater.
Leveringsdroner
Kommersielle droner brukes først og fremst av spesialiserte bransjer, men forbrukerfirmaer har også merket seg hvilket potensial som ligger i dem. Om ikke så altfor lenge kan luftrommet over oss være fullt av droner som leverer innkjøp og kanskje hentemat rett hjem til oss. Mange store selskaper har slike leveringsmåter under utprøving, men det vil antakelig gå mange år før ideen blir virkeliggjort. Mange land, deriblant USA, forbyr droneflyvning i lav høyde over boligområder. Og selvstyrende luftfartøy har foreløpig ikke et pålitelig system for å oppdage hindringer og styre unna dem, selv om løsninger eksisterer på laboratorienivå.
Amazon Prime Air: Amazon er allerede i gang med å utvikle og teste droner for levering av pakker på inntil 2,3 kg til kunder innen en halv time etter at bestillingen mottas. Varehandelgiganten venter bare på tillatelse fra luftfartsmyndighetene før de setter det nye systemet i drift.
DHL pakkekopter: Spedisjonsfirmaet DHL er det første selskapet som har lansert en dronebasert leveringstjeneste. «Pakkekopteret» deres brukes i dag til å levere småpakker til den tyske øya Juist i Vadehavet. Et restriksjonsområde er opprettet for dronetjenesten, som hovedsakelig leverer medisiner og andre viktige varer som haster.
Burrito Bomber: Burrito Bomber er et system hvor kundene kan bestille meksikansk mat via en app. Da flyr en drone til dem og slipper snadderet i fallskjerm, trygt emballert i en spesiallaget burritohylse. Systemet er klart til å settes i drift – i alle fall i USA – så snart myndighetene legger om reglene.
