Kampen for frihet, rettferdighet og nasjonens sjel slet USA i to og endret landets skjebne.
Den 12. april 1861 ble garnisonen på Fort Sumter, i Sør-Karolina, angrepet med artilleri. Dette var ingen invasjon fra utlandet, men en hær med amerikanere som hadde til intensjon å innta fortet. De første skuddene i Den amerikanske borgerkrigen var blitt avfyrt. I de neste fire årene ble Amerika kastet ut i en krig med seg selv. Krigen kom samtidig til å bli den mest turbulente og endringsskapende perioden i amerikansk historie siden Uavhengighetskrigen i det forrige århundre. På den ene siden sto statene som kollektivt ble kalt Unionen og besto av de nordlige statene i USA, inkludert Maryland, Pennsylvania og New York. På den andre siden sto Konføderasjonen som inkluderte Sørstatene, inkludert Virginia, Sør-Karolina og Mississippi.
Hundretusenvis av menn fra hver side meldte seg frivillige for å slåss, og tusenvis ble senere utskrevet eller tvunget til å stille i militærtjeneste fordi behovet for nye rekrutter ble større. Unionshæren hadde mange nylig emigrerte menn så som tyskere og irer, og senere var nesten ti prosent av hæren afroamerikanere.Konføderasjonens hær, på den andre siden, besto kun av hvite amerikanere.
Under krigen kom det til noen av de blodigste slagene i amerikansk historie; deiblant slag som Antietam og Gettysburg. Nesten alle slagene er festet til film av noen av de første krigs-fotografene i verden. Nordstatene hadde en betydelig større produksjonskapasitet enn Sørstatene, i tillegg hadde de i nord en langt større og kraftigere økonomi. På den annen side hadde Sørstatene et langt større landområde som det var vanskelig for Nordstatene å erobre og holde kontrollen på.
På en måte trengte Sørstatene bare å overleve krigen for å beholde sin uavhengighet av Nordstatene, mens Nordstatene måtte slå sin fiende for å gjenskape De forente amerikanske statene, som ett land. Ikke før i 1865, i rettsbygningen i Appomattox i Virginia, signerte Robert E. Lee under på at hans sørstatshær la ned våpnene for den langt større nordstatshæren som ble ledet av Ulysses S. Grant. Kun fem dager etter overgivelsen ble president Lincoln skutt av en fanatisk sørstatstilhenger. Mannen som var med på å føre krigen som endret hele nasjonen, skulle bli et av krigens siste offer.
Hvordan startet krigen?
I det 19.- århundre besto den sørlige delen av USA av såkalte «slavestater», hvor det å selge og eie slaver var legalt. Etter at Abraham Lincoln ble valgt til president i 1860, fryktet mange av disse statene at han skulle gjøre slavehold ulovlig i hele landet. Mye av økonomien i sør var bygd opp av plantasjer som i all hovedsak produserte bomull, og baserte seg på slavearbeid.
For å beholde det de anså som sin iboende rett, å eie og holde slaver, stemte disse statene raskt over at de ville bryte ut av Unionen og være en egen uavhengig stat. I februar 1861 dannet statene Alabama, Georgia, Louisiana, Florida, Sør-Karolina og Mississippi det som skulle bli kjent som Sørstatene. Kort tid etter utnevnte de sin egen president Jefferson Davis og forberedte seg på en kommende konflikt med statene i nord. Det fantes fremdeles noen slavestater i nord, slik som Delaware og Maryland, men de valgte å forbli i Unionen.
President Lincoln fordømte Sørstatenes løsrivelse og kalte den ulovlig, og til tross for at han gjorde desperate forsøk på å redde Unionen, var det allerede for sent. Kort tid etter hans innsettelse i mars 1861 åpnet angrepet på Fort Sumter krigen mellom Nordstatene og Sørstatene. Den amerikanske borgerkrigen var i gang.
Våpen og utstyr
Den amerikanske borgerkrigen blir sett på som den første moderne krig hvor ny teknologi fikk stor betydning. Det var en av de første krigene som ble fotografert av fotojournalister slik at slagmarkens grusomheter kunne ses av den vanlige borger. Helt ny teknologi gjorde også sitt inntog. Det første maskingeværet – Gatling – ble tatt i bruk, selv om det ikke ble fullt ut tatt i bruk før etter at krigen var over.
Monitorer slåss seg imellom på sjøen for første gang, mens de første ubåtene angrep under vann. Bak fronlinjene på begge sider ble alle datidens oppfinnelser satt i virksomhet. Det stadig voksende amerikanske jernbanenettet ble brukt til å forflytte tropper på tvers av det store landet, noe som gjorde at generalene kunne flytte styrker på en raskere måte enn tidligere. Under det første slaget ved Bull Run klarte sørstatshæren i Virginia å slå nordstatshærens angrep tilbake, fordi forsterkninger raskt ble flyttet fram med tog.
Det aller viktigste for infanterisoldatene var utviklingen av kraftigere og enda mer treffsikre gevær. Våpensmeder lagde geværløp med riller slik at prosjektilet fikk en effektiv spinn når de ble avfyrt. Dette gjorde treffsikkerheten langt bedre til sammenlikning med de gamle muskettene, noe som gjorde at skarpskytterne fikk en helt ny æra på slagmarken.
Slaget ved Gettysburg
Robert E. Lees sørstatshær angriper general George Meades unionshær, og med det bestemmer de skjebnen til Amerika.
I juni 1863 marsjerte den kjente sørstatsgeneralen Robert E. Lee sine styrker nordover for å invadere hjertet av Nordstatene. Han var sikker på at hans Nord-Virginia-hær på 72 000 mann skulle klare å slå Nordstatenes Potomac-hær.
Men nordstatshæren hadde fulgt nøye med på Lee og hans styrker, og Nordstatenes leder, general George Meade, var fast bestemt på å slå dem. De to hærene møttes til slutt utenfor den lille byen Gettysburg, sør i Pennsylvania, og snart ble det viktigste slaget i amerikansk historie utkjempet.
Slaget blir betraktet som det viktigste under krigen, og det forhindret Sørstatene i å omringe hovedstaden i USA og tvinge fram en avslutning på krigen i Sørstatenes favør. Hvis Lees plan hadde virket, ville Sørstatene ha splittet hele Unionen. Da ville ikke USA slik vi kjenner det i dag, ha eksistert.
