CIA bruker kontroversielle og hemmelige metoder når de spionerer aktivt for å beskytte USAs interesser.
Den organisasjonen som samler inn mest informasjon om andre lands aktivitet på vegne av den amerikanske stat, er CIA som ble startet på bakgrunn av en enorm etterretningsfiasko.
Det ble gitt flere forvarsler om det katastrofale, japanske angrepet på Pearl Harbor 7. desember 1941 – angrepet som knuste de amerikanske styrkene i Stillehavet og kastet nasjonen ut i andre verdenskrig. Det var imidlertid ingen som samlet og analyserte disse forvarslene, for det var ingen som helt visste hva de skulle gjøre med dem.
Etter angrepet på Pearl Harbor opprettet president Franklin D. Roosevelt OSS (Office of Strategic Services) i 1942. Dette var forgjengeren til den moderne etterretningsorganisasjonen CIA. OSS skulle koordinere etterretningsoperasjoner og eliminere rivalisering mellom sivile og militære organisasjoner som FBI, marinen og hæren. Organisasjonen skulle dessuten presentere et oversiktlig bilde over farer som truet nasjonen, og finne muligheter for å bygge relasjoner med andre land.
«Office of the Coordinator of Information», en organisasjon som ble grunnlagt for å gjøre det samme i juli 1941, hadde vist seg å være en fiasko. Men Roosevelt var fast bestemt på at OSS ikke skulle lide samme skjebne. Til å lede det nye byrået valgte han General William «Wild Bill» Donovan, en mann som ikke fant seg i noe tull, og som i tillegg var dekorert veteran etter første verdenskrig.
Under Donovan deltok OSS aktivt i dekkoperasjoner for å trene soldater til å utføre hemmelige oppdrag mot aksemaktene under andre verdenskrig. Oppdragene omfattet sabotasje, støtte til geriljaen og spionasje. Mot slutten av 1944 var mer enn 12 000 personer involvert i slike operasjoner gjennom OSS. Til tross for at organisasjonen var relativt ny, og til tross for at USA praktisk talt var det siste industrialiserte landet som begynte med organisert spionasje, var OSS’ arbeid under andre verdenskrig et viktig bidrag til de alliertes seier.
Midlertidig blindet
Etter krigen var det hastverk med å komme tilbake i fredsmodus. Dette resulterte i en oppløsning av store deler av det statlige apparatet som hadde vært i sving under konflikten. Flere offentlige etater og avdelinger ble avviklet, og OSS var en av organisasjonene som ble offer for freden. President Harry Truman forsto imidlertid raskt at landet hadde skapt sin egen «blindsone», et strategisk handikap for den amerikanske etterretningstjenesten. Særlig var han bekymret for hva det betydde for Den kalde krigen som stadig ble mer tilspisset. Han bestemte seg derfor for å gjenopplive den amerikanske etterretningstjenesten.
I januar 1946 autoriserte presidenten «Central Intelligence Group», med støtte fra den nyetablerte «National Intelligence Authority». Organisasjonen skulle rapportere om funn av hemmelig aktivitet og komme opp med strategiske løsninger på enhver trussel mot den nasjonale sikkerhet. Mot slutten av 1947 ble begge disse organisasjonene oppløst.
Da National Security Act ble vedtatt det året, oppsto National Security Council (NSC) og Central Intelligence Agency (CIA). CIA hadde et bredt ansvarsområde som inkluderte innsamling, samordning, evaluering og videreformidling av informasjon, samtidig som de skulle koordinere etterretningsvirksomheten til eksisterende firmaer.
I dag har CIA drevet sin virksomhet i mer enn 70 år. Amerikas fremste etterretningsbyrå ledes nå av direktøren for CIA (Director of the Central Intelligence Agency). Byrået er delt inn i fem hoveddirektorater. «Directorate of Support» har oversikt over organisasjonens ansatte og økonomi, mens «Directorate of Science and Technology» sørger for å opprettholde byråets kapasitet når det gjelder overvåking og rekognosering. «Directorate of Operations» utfører hemmelige operasjoner og leder all spionasjeaktivitet, og «Directorate of Analysis» analyserer informasjon fra alle kilder. I 2015 fikk organisasjonen et helt nytt direktorat, «Directorate of Digital Innovation», som konsentrerer seg om å arbeide med cyberoperasjoner.
CIA i full sving
I takt med at Den kalde krigen ble stadig mer intens, deltok CIA jevnlig i spredningen av antikommunistisk propaganda gjennom å manipulere media. Mot slutten av 1940-årene etablerte Frank Wisner «Operation Mockingbird», et program for å påvirke flere store aviser og radiostasjoner. På begynnelsen av 1950-tallet «eide» Wisner lederskikkelser i The New York Times, Newsweek og CBS.
Samtidig ble det ansett som svært viktig å skaffe pålitelige kontakter i Øst-Europa. Flere hemmelige operasjoner ble derfor gjennomført ved hjelp av spesialsoldater og dobbeltagenter for å etablere et pålitelig spionnettverk bak «jernteppet». «Operation Bloodstone» ble igangsatt for å rekruttere tidligere tyske etterretningsoffiserer, mange med bånd til nasjonalistpartiet. Til tross for at listen av tidligere nazister delvis visket ut skillet mellom «Det gode og det onde», mente lederne i etterretningstjenesten at målet helliget midlene, og at en hvilken som helst antikommunist gjorde nytten.
Fremmedhysteri
I frykt for kommunismens globale spredning var CIA svært aktiv i regimeendringen i tiden som fulgte. I 1953 fryktet CIA at marxismen ville få fotfeste i Vesten, og de iverksatte et program av hemmelige operasjoner som til slutt veltet regjeringen i Guatemala. Kampanjen omfattet finansiering, utrustning og trening av den militære opposisjonen, propagandasendinger på radio og til og med falske fotografier av ugjerninger president Jacobo Árbenz og hans regjering skulle ha utført. Árbenz trakk seg til slutt fra sin stilling.
Samme år lyktes byrået i å avsette den demokratisk valgte iranske statsministeren, Mohammad Mossadeq, og deretter gjeninnsette Sjahen. I 1973 sto CIA bak et militærkupp som førte til den venstreorienterte, chilenske president Salvador Allendes død. Forsvarssjefen, Augusto Pinochet, tok deretter makten i landet.
CIAs operasjoner i Sørøst-Asia støttet det proamerikanske regimet i Sør-Vietnam under den langtrukne krigen mot den kommunistiske opprørsbevegelsen Vietcong og den nordvietnamesiske hæren. Amerika ble involvert i Vietnamkrigen og mistet mer enn 58 000 soldater i løpet av den 20 år lange konflikten. Blant CIAs operasjoner i Sørøst-Asia finner vi etableringen av en gruppe innfødte fra Hmong-stammen. De skulle overvåke kommunisttroppenes bevegelser og leveranser langs Ho Chi Minh-stien under «Operation Phoenix», en kampanje for å likvidere kommunistvennlige vietnamesere. Kampanjen drepte nesten 29 000 mennesker. CIA støttet også den laotiske regjering i kampen mot nasjonalistbevegelsen Pathet Lao.
I mer enn 25 år drev CIA Air America, et selskap med både laste- og passasjerfly som fungerte som skalkeskjul for hemmelige operasjoner, deriblant transport av forsyninger, personell og muligens også narkotika.
Selv om mange av CIAs handlinger ga ønskede resultater, var noen av operasjonene fullstendig mislykkede. Dette gjaldt blant annet invasjonen i Grisebukta i 1961, der CIA-trente eksilcubanere forsøkte å velte regjeringen til den cubanske marxistdiktatoren Fidel Castro. I årene som fulgte, ble Castro forsøkt drept flere ganger. Enkelte av forsøkene virket direkte absurde, blant annet ble det gjemt både gift, narkotika og sprengstoff i sigarene hans. Noen forsøkte til og med å rekruttere leiemordere fra mafiaen. Castro kritiserte USA åpenlyst, og han ble sittende ved makten i mer enn et halvt århundre – like lenge som ni amerikanske presidenter. Castro døde i november 2016.
Flere ganger har CIA vært involvert i forskjellige skandaler, blant annet Iran–Contras-affæren på 80-tallet, innenriks overvåking og spionasje som tilsynelatende har motarbeidet deres egen misjon, og indirekte medvirkning til Watergate-skandalen som førte til at president Nixon måtte gå av. Organisasjonen har selv vært underlagt etterforskning av den amerikanske kongressen og er blitt beskyldt for kriminelle handlinger i media ved flere anledninger.
Sovjet leker katt og mus
Den kalde krigen varte i nesten 50 år, og opplysningene CIA hadde samlet inn ved hjelp av telefonavlytting, skjulte mikrofoner, satellittovervåking, muldvarper, dobbeltagenter og andre metoder, viste seg å være avgjørende under forhandlingene mellom Sovjet og Amerika under nedrustningen. CIA-agenter infiltrerte det sovjetiske militæret og KGB, den sovjetiske etterretningstjenesten. CIA overvåket dessuten Sovjets klientstater og Folkerepublikken Kina. Arbeidet deres resulterte i utviklingen av rekognoseringsflyet U-2, et fly som kunne fly over radaren og gi detaljerte rekognoseringsfotografier fra luften. Et U-2-fly var også involvert i en pinlig hendelse der pilot Francis Gary Powers ble skutt ned under et spionasjeoppdrag i sovjetisk luftrom. Nesten tre år senere kunne man, ved hjelp av rekognoseringstokt med U-2-fly, bekrefte at det fantes sovjetiske mellomdistanseraketter på Cuba. Som følge av dette valgte Kennedy å stoppe all handel med Cuba og erklære at USA ville iverksette en blokade (senere definert som karantene) av Cuba. Informasjon fra dobbeltagent oberst Oleg Penkovskijs kontakter i CIA påvirket også forhandlingstaktikken til president John F. Kennedys administrasjon under Cuba-krisen.
Konklusjonen er at informasjonen som ble samlet inn og analysert av CIA, viste seg å være svært viktig for Vestens triumf under Den kalde krigen.
Terror: En ny virkelighet
Etter oppløsningen av Sovjetunionen ble CIA tvunget til å endre innstilling. Ressursene ble nå fordelt mellom trusler mot nasjonale interesser og nasjonal sikkerhet (inkludert global terrorisme, regimer som bedrev undertrykkelse og etnisk rensing i massivt omfang), internasjonal kriminell aktivitet og kjernefysisk militær opprustning.
CIA har sørget for støtte til amerikanske operasjoner, operasjoner ledet av NATO i balkanstatene og i Midtøsten etter Operasjon Ørkenstorm og til invasjonen av Afghanistan etter al-Qaidas grusomme angrep mot World Trade Center 11. september 2001. Operasjonsoffiser Johnny «Mike» Spann, som døde i et opprør blant talibanske fanger, var den første amerikaneren som ble drept under invasjonen av Afghanistan og den påfølgende krigen mot terror. Den amerikanskledede invasjonen av Irak i 2003 var basert på feilinformasjon fra CIA. Organisasjonen hevdet hardnakket at Saddam Hussein var i besittelse av masseødeleggelsesvåpen.
Til tross for at CIA har hatt forbud mot å utføre politiske attentater siden 1981, har den amerikanske stat godkjent elimineringen av ledere for al-Qaida og andre terrororganisasjoner fordi landet teknisk sett er «i krig». Siden byrået satte i verk et program for å drepe eller fange terroristledere, har et tjuetall aktivister fra al-Qaida blitt eliminert. 30. september 2011 ble Anwar al-Awlaki, en amerikansk statsborger som ledet flere terrorangrep, drept i Nord-Yemen av Hellfire-missiler fra to predator-droner. Dronene var sendt ut fra en av CIAs baser for spesialoperasjoner.
Den foreløpig største seieren i krigen mot terror opplevde den amerikanske marinens Team Six 2. mai 2011, da selve lederen og hjernen bak al-Qaida, Osama bin Laden, ble drept i et angrep mot hans egen eiendom i Abbottabad i Pakistan. Angrepet var ledet av CIA. I dag er CIAs arbeid med å tilegne seg verdifull informasjon fra terrorister i fangenskap preget av kontroversielle metoder. Bruk av såkalte «black sites» (svarte steder) i andre land for å avhøre fanger, vanntortur, transport av fanger til andre land for å utføre intense avhør (ekstraordinær bortføring) og fengsling på ubestemt tid uten tiltale har ført til streng granskning.
Til tider omtales CIA som en organisasjon som er ute av kontroll. De har også blitt beskyldt for å sette i gang hemmelige operasjoner uten godkjenning fra den amerikanske stat. Imidlertid må organisasjonens bidrag til nasjonal og global sikkerhet misbilligende anerkjennes.