I årtier valgte USA ikke å investere i et eget etterretningsnettverk. Med etterkrigstidens etablering av «Central Intelligence Agency» ble imidlertid spillereglene endret, forklarer RICHARD H. IMMERMAN.
Gentlemen leser ikke hverandres post», proklamerte den amerikanske statssekretæren Henry Stimson i 1929. Med disse fem ordene la Stimson ned «Black Chamber», den sivile enheten for kodeknekking som USA hadde dannet under første verdenskrig. Spionasje hadde vært helt sentralt for framveksten av og sikkerheten til republikken siden revolusjonskrigen. Men de amerikanske etterretningsbyråene var knyttet til det militære og til våpenbruk, noe som ikke passet særlig godt inn i det sivile, amerikanske samfunnet. Man kunne gjøre unntak i krigstid, men å befatte seg med spionasjens skitne virksomhet når USA hadde fred, var helt uforenlig med landets idealer, verdier og tradisjoner.
Atlanterhavet og Stillehavet beskyttet USA mot Europas og Asias omveltninger. Dette forsterket følelsen av at de var noe for seg selv. USA kunne velge når og på hvilke betingelser de skulle involvere seg med andre stormakter. Men Japans overraskende angrep på Pearl Harbor den 7. desember 1941, som kostet USA flere enn 2500 liv, tok også livet av denne myten og gjorde slutt på den amerikanske uskylden.
Denne «skammens dag», som president Franklin D. Roosevelt formulerte det, var den utløsende faktor for USAs «stevnemøte med skjebnen». Etter å ha mobilisert all mulig militær styrke og ressurser begynte USA sitt mektige korstog mot Japan og deres allierte, særlig Nazi-Tyskland. Europa oppnådde seier i april/mai 1945, med Adolf Hitlers selvmord og Tysklands overgivelse.
Det måtte imidlertid to atombomber til for å avslutte krigen mot Japan i august og at det igjen var fred i USA. Men noe var endret. For amerikanerne ble Pearl Harbor selve symbolet på hvor svikefull en stat kan være mot en annen. Dette sviket kunne ikke engang havet lenger gi beskyttelse mot. Japan hadde i mange år tidligere vært aggressiv mot Kina, Indokina og andre steder i Asia. Dermed utgjorde de en trussel mot USAs koloni på Filippinene.
Hæren og marinens etterretning hadde iherdig forsøkt å overvåke bevegelsene til de japanske styrkene og kartlegge Tokyos intensjoner. Deres felles innsats førte til og med til dekrypteringen av den japanske koden «purpur». Dette var en stor prestasjon, men allikevel utilstrekkelig. Forskjellig etterretning ble verken koordinert eller kommunisert, og angrepet på Pearl Harbor kom uten forvarsel. I 1962 ble det oppført et minnesmerke over de mer enn 1100 sjømennene og marinesoldatene som fikk en våt grav da USS «Arizona» ble senket. Hit kommer flere millioner besøkende årlig. Men et vel så varig minnesmerke over ofrene etter Pearl Harbor er etableringen av «Central Intelligence Agency» i 1947.
Du kan lese mer i bokasinet Spioner fra BBC.
