Kategori: Historie

Æres dem som æres bør

Kampen for kontroll både over og under Atlanterhavets overflate var andre verdenskrigs mest avgjørende konflikt – noe de færreste er klar over i dag. Slaget om Atlanterhavet var andre verdenskrigs lengste kamp. Det varte i fem år, åtte måneder og fem dager. Slaget var en direkte årsak til at over 100 000 mennesker døde, hvorav… Les mer »

Etterdønninger

I mai 1943 trakk Dönitz ubåtene ut av Atlanterhavet. Han hadde likevel ikke gitt opp kampen helt.  Når vi ser tilbake på krigen, er det lett å slå fast at mai 1943 var tidspunktet da Tyskland tapte slaget om Atlanterhavet. Der og da var tanken på nederlag imidlertid helt fremmed for Dönitz. Han hadde beordret… Les mer »

På jakt i tropiske farvann

U-505 hadde en heller mislykket karriere. Først senket den et nøytralt skip, og deretter ble den tatt til fange av fienden. «Avfyr torpedoer!” ropte Korvettenkapitän Axel-Olaf Loewe på U-505 mens han fulgte med på byttet sitt i periskopet. Mannskapet kunne høre den spesielle, hvesende lyden og så skjelvet, idet to torpedoer skjøt ut fra skroget… Les mer »

«Black May»

Det kalde Atlanterhavet ble åsted for en utmattende kamp på liv og død for den britiske og tyske marinen.  Den 11. mai 1943 la konvoi SC-130 ut fra havnen i Halifax, eskortert av den britiske marinen. Den fraktet livsviktige forsyninger til Storbritannia, og de 37 handelsskipene var prisgitt åtte eskortefartøyers beskyttelse for en trygg overfart… Les mer »

USA går til krig

Riktignok var det angrepet på Pearl Harbor som gjorde at USA gikk til krig, men da hadde USAs marine og Kriegsmarine allerede slåss en stund. USA var et land som hadde holdt seg nøytralt helt til de ble angrepet av japanerne 7. desember 1941. Amerikanerne hadde første verdenskrig friskt i minne, en krig som voldet… Les mer »

Canadas kappløp over havet

Canada kjempet utrettelig ved Storbritannias side i Atlanterhavet. Hadde det ikke vært for de enorme bidragene fra de allierte i andre verdenskrig, er det godt mulig at Storbritannia måtte ha gitt tapt for tyske Wehrmacht. Canada ble en av Storbritannias viktigste venner i en tid da mange hadde falt for Wehrmachts sverd. Den 10. september… Les mer »

Vendepunktet

I løpet av 1941 snudde tyskernes hell. Slaget var imidlertid langt fra over.   Slaget om Atlanterhavet var i stor grad en kamp om ressursene: Tyskland måtte senke mer materiell enn det Storbritannia trengte for å holde seg i live, mens de allierte måtte ødelegge ubåter raskere enn tyskerne klarte å erstatte dem. I det… Les mer »

Murmansk-konvoienes glemte helter

Lunefulle farvann, bitende kulde og nådeløse angrep fra sjøen og lufta – velkommen til verdens verste reise. De alliertes konvoier gjennom de arktiske havområderne, kjent som Murmansk-konvoiene, kom i stand som en direkte følge av Operasjon “Barbarossa”, Hitlers angrep på Sovjetunionen den 22. juni 1941. Stalin krevde umiddelbart hjelp fra de allierte. Den raskeste ruten… Les mer »

Teknologien som senket ubåtene

Noen av de største teknologiske nyvinningene i det 20. århundre ble utviklet som en direkte respons på trusselen fra Dönitz’ fryktede ulveflokker.  Kun seks uker tok det Tyskland å beseire Frankrike i starten av andre verdenskrig.  I forrige konflikt hadde Tysklands bakkestyrker på vestfronten vært kanonføde i årevis, og marinen hadde stort sett vært innesperret… Les mer »

Handelsflåtens redningsmenn

Europa var tvunget i kne og Tysklands ubåter herjet i Atlanterhavet. Storbritannias eneste håp var handelsflåten. Slaget om Atlanterhavet varte fra 3. september 1939 (da Storbritannia erklærte krig mot Nazi-Tyskland) og helt til seieren i Europa var et faktum 8. mai 1945. Ikke bare var det den lengste trefningen i hele andre verdenskrig – det… Les mer »

Konvoiens bestanddeler

Konvoisystemet er et resultat av første verdenskrigs prøvelser. det var avgjørende for de alliertes suksess i atlanterhavskonflikten. Våren 1917 så det dystert ut for Storbritannias vedkommende i første verdenskrig.  Admiralstaben var sløv i reaksjonen mot tyske ubåter, og måtte erkjenne overfor Krigsministeriet at Den britiske marine hadde mistet herredømmet over havet. Tallet på ubåter hadde… Les mer »

Hitlers ulveflokker

Kriegsmarine igangsatte en knusende effektiv taktikk som truet med å sulte Storbritannia til overgivelse.  I tiden etter de alliertes seier i 1945 skrev den britiske statsministeren Winston Churchill et flerbindsverk om andre verdenskrig, der han innrømmer at “det eneste som virkelig skremte meg var ubåttrusselen”. I historisk perspektiv er det lett å forstå bekymringene hans. Etterhvert… Les mer »

Den første kontakten

Ubåttjenesten opplevde suksess, til tross for at de slet med underbemanning og våpen som sviktet. Da meldingen om krig mot Storbritannia kom, ble den mottatt av 18 tyske ubåter, som enten allerede var utstasjonert eller på vei ut fra Tyskland. Noen få ubåter av Type II var stasjonert i Østersjøen, hvor de hadde kjempet mot… Les mer »

Veien til krig

Kimen til andre verdenskrig lå i blodbadet etter 1918. Tyskland nektet å godta det ydmykende nederlaget.  Om morgenen den 3. september 1939 sto den tyske marineoffiseren for ubåter (Führer der Unterseeboote, eller FdU), Kommodore Karl Dönitz, foran situasjonskartene som prydet den ene veggen i det provisoriske hovedkvarteret i Wilhelmshaven. Små, blå flagg markerte de aktive… Les mer »

Krigen i Bosnia

Det er vanskelig å skrive populærhistorie om en så nylig avsluttet og kontroversiell begivenhet som krigen i Bosnia. Ikke minst fordi det politiske spillet var så tett vevd inn i forløpet på slagmarken at det blir nær umulig å rendyrke militærhistorien. Samtidig står Bosnia igjen som et symbol på hva som kan skje når det… Les mer »

Falklandskrigen

Våren 2007 var det 25 år siden militærdiktaturet i Argentina invaderte Falklandsøyene og Storbritannia sendte ut en kampgruppe som gjenopprettet det britiske styret. Denne konflikten som for omverdenen framstår som en historisk parentes, utgjør allikevel en militærhistorisk milepæl. Fra et norsk perspektiv er det også av interesse at den ene av de britiske landbrigadene som… Les mer »

Grenada: Operasjon Urgent Fury

Av Frode Lindgjerdet I 1983 invaderte USA en liten øy i Karibia for å frigi amerikanske studenter og hindre at nok et land i deres bakgård ble åpen for sovjetisk innflytelse. I seg selv kunne operasjonen virke ubetydelig, men den var vesentlig for restruktureringen av USAs væpnede styrker etter Vietnamkrigen. Invasjonen var dessuten en viktig… Les mer »

Tet-offensiven

Med Tet-offensiven i 1968 så Vietcong ut til å vinne permanent kontroll i de største byene i sør. Nyhetsinnslag på TV viste skyting rundt den amerikanske ambassaden i Saigon, og resultatet ble framstilt som et amerikansk nederlag. Offensiven satte fart i «vietnamiseringspolitikken», hvor USA overlot større ansvar til sørvietnamesiske styrker. Vietcong led imidlertid store tap… Les mer »

Seksdagerskrigen i 1967

«Israels strategiske stilling i 1966 var utsatt, omgitt av 30 fiendtlige divisjoner oppstilt langs en 103-mil lang grense, og de arabiske statene importerte årlig dobbelt så mye våpen som Israel. Det var knapt en flik av landets territorium som ikke var innen rekkevidde av arabisk artilleri.» Utfallet av Seksdagerskrigen i 1967 danner mye av bakgrunnen… Les mer »

Koreakrigen: Chosin-reservoaret

Under FN-flagg hadde de amerikanskledde styrkene gått inn i krigen for å stanse Nord-Koreas angrep på Sør-Korea. De var på god vei til å eliminere Kim Il Sungs regime fullstendig før Folkerepublikken Kina gikk inn i krigen. Kineserne under Maos ledelse fryktet at USA ville fortsette krigen inn på deres territorium, der kommunistene nettopp hadde… Les mer »

Legenden om Troja

Forbudt kjærlighet, blodige slag, den der trehesten … Historien om Troja lever, men hvor sann er den? La oss skille mellom fiksjon og fakta. Du kan si at en av de største kassasuksessene de siste 15 årene tok tre tusen år å lage. Da Troja ble lansert i 2004, lot tusenvis av filmelskere i hele verden seg begeistre av filmens høyoktane kampsekvenser,  omfattende kulisser og,… Les mer »

Robin Hood

Sannheten bak Englands største legende. Dristige rømninger, grusomme kjeltringer, tapre frihetskjempere, kjærlighet på tvers av klasseskiller – historien om Robin Hood har det hele. Men spørsmålet som har fått historikere til å gruble i flere hundre år, er om alle disse eskapadene er produkt av en fiksjonsforfatters frodige fantasi i middelalderen, eller om de kunne ha sin rot i historisk virkelighet på en eller annen måte? Med andre… Les mer »