Å gå rundt i den gotiske byen Tallinn er som å vandre i en levende eventyrbok.
Den arkitektoniske perlen Tallinn byr på overraskelser rundt hvert hjørne i de brosteinsbelagte gatene og de smale, svingete passasjene. Byen er først omtalt i 1154, og Tallinn har en lang historie med utenlandsk herredømme. Det startet allerede i 1219, da danskene invaderte byen. I 1285 ble Tallinn den nordligste byen i hansaforbundet. Innen 1347 hadde germanske riddere tatt kontrollen over Tallinn, før den ble erobret av svenskene, og senere russerne i den store nordiske krigen. Estland ble ikke selvstendig før i 1918.
Gjennom det meste av historien brukte Tallinn stort sett sitt tyske navn, Reval. Det var først etter 1918 at hovedstaden ble kjent som «Tallinn», (Taani-linn – den danske byen) en henvisning til byens danske fortid.
Tallinn er spesielt berømt for bymuren og middelalderfestningene. Kalksteinsmuren var opprinnelig 2,4 km lang, 16 meter høy og tre meter tykk. I dag står ca. 1,9 km igjen, og 20 opprinnelige forsvarstårn er bevart. Gamlebyen i Tallinn er en av de best bevarte middelalderbyene i Europa, og står på UNESCOs verdensarvliste. Her er det ikke vanskelig å få en autentisk middelalderfølelse.
Ting du må se
Tallinn rådhus
Tallinns rådhus er et av byens mest fremtredende landemerker, og ligger i hjertet av gamlebyen. Byggingen startet på 1200-tallet, selv om den steinbygningen vi ser i dag ble fullført i 1404. Da måtte den tilfredsstille behovene til den germanske ordenen som styrte Estland fra 1346, da handelstrafikken i byen økte kraftig. I mange hundre år var rådhuset en møteplass for handelsmenn, lokale myndigheter og tatertrupper som opptrådte i bygningen. På toppen av rådhustårnet sitter «Gamle Thomas» (Vana Toomas). Han blir sett på som Tallinns forsvarer og har tronet på toppen av tårnet siden 1530. Rådhuset er det eneste gjenværende rådhuset i gotisk stil i Nord-Europa i dag.
Rådhusapoteket
Dette er det eldste apoteket i Estland, og ett av de eldste apotekene i kontinuerlig drift i Europa. Rådhusapoteket har blitt drevet fra de samme lokalene på rådhusplassen i Tallinn siden det første gang åpnet dørene i 1422. Å komme inn i apoteket er som å forflytte seg tilbake i tid, med vakkert bevart treinteriør som gir kundene et glimt av en svunnen tid. Her kan man kjøpe med seg (mindre farlige) remedier som har vært brukt i århundrer. I middelalderen kunne man få kjøpt merkelige midler som f.eks. mumiesaft, slangesalve, flaggermuspulver, brent pinnsvinpulver, slangeskinnsdråper og neshornpulver som skulle kurere alle slags plager. Det var også på apoteket du fikk kjøpt papir, blekk, segllakk, krutt, krydder og stearinlys. Ironisk nok var det apoteket som solgte tobakk, da den ble innført i Estland.
Danskekongens hage
Danskekongens hage («Taani Kuninga» på estisk), er stedet der det danske flagget ifølge legenden kom ned fra himmelen under et slag i 1219. Dette var et tegn som man trodde hjalp danskene med å vinne over estlenderne. Hagen er kalt opp etter den danske kongen Valdemar II, som skal ha slått leir der med troppene sine før de erobret Toompea. Danskene regjerte i Tallinn og nordlige deler av Estland i mer enn 100 år. Danskekongens hage er et populært stoppested for besøkende som kommer til Tallinn, ikke nødvendigvis for å se selve hagen, men for å nyte omgivelsene og ta inn historiene som er knyttet til stedet. Rundt hagen ligger en imponerende del av byens middelaldermur med jomfrutårnet i midten. Dette er et flott utsiktspunkt med vidt utsyn over byen under deg.
Nikolaikirken
Nikolaikirken var en av de to sognekirkene i middelalderens Tallinn, og den var en av byens mest velstående. Den ble grunnlagt rundt 1230–75 av westfalske handelsmenn som kom fra Gotland på 1200-tallet. Kirken ble tilegnet Sankt Nikolai, fiskernes og sjøfolkenes beskytter. Nikolaikirken var den eneste kirken i Tallinn som unnslapp den omfattende ødeleggelsen av ikoner, som ble satt i gang etter reformasjonen i 1523. For å beskytte kirken tømte menighetslederen flytende bly i dørlåsene for å stoppe de rasende folkemengdene.
9. mars 1944 fikk kirken omfattende skader etter den sovjetiske bombingen av Tallinn under andre verdenskrig. Brannen som oppsto etter bombingen la kirken i ruiner og ødela det meste av interiøret. Alt unntatt Sankt Antonius-kapellet ble ødelagt, inkludert barokke kirkebenker, galleriet og prekestolen. Det var heldigvis mange skatter som ble reddet, takket være evakuering av kirken i tide. Renoveringen startet i 1953 og ble ferdigstilt i 1981. I 1982 ble kirken nok en gang skadet av brann. Etter restaurering under tilsyn av konservatoren Villem Raam, ble kirken i 1984 innviet som museum og konserthall, med utstilling av middelalderkunst fra Estlands kunstmuseum. Museet har også et spesielt sølvkammer med sølvskatter fra handelsmennenes laug.
Estlands historiske museum
Det ligger midt i gamlebyen i den store gildehallen. Den ble bygget mellom 1407 og 1410, og interiøret i den gotiske bygningen er dekorert med mange blindbuer. Hallen er et typisk eksempel på middelaldersk arkitektur i Tallinn. Hallen har spilt en viktig rolle for livet i byen i mange århundrer, og i dag er det en permanent utstilling der, «Spirit of Survival: 11 000 år med estisk historie».
Kiek in De Kök-tårnet
Kiek in De Kök ble bygget i 1475 og er et tidligere artilleritårn som var en del av Tallinns gamle festningsverk. Det er 38 meter høyt og har fire meter tykke murer. Tårnet fikk navnet sitt (som betyr kikk inn på kjøkkenet) fordi soldatene i tårnet kunne se inn på kjøkkenene i de nærmeste husene rundt. Tårnet har opplevd mange slag gjennom århundrene, og det sitter fremdeles kanonkuler fra 1577 fast i ytterveggene. I dag er Kiek in De Kök museum, og setter søkelys på Tallinns utvikling. Besøkende kan utforske våpenkamrene og våpnene som ble brukt mellom 1200-tallet og 1700-tallet. Det finnes interaktive medier som gir liv til den estiske historien. Under tårnet ligger bastionens tunnelsystem, som ble bygget under svensk herredømme på 1600-tallet.
Estlands friluftsmuseum
En tur til Estlands friluftsmuseum er en absolutt nødvendighet for familier som besøker Tallinn. Museet ligger åtte kilometer vest for bysentrum og det er enkelt å komme seg dit. Ta buss nr. 21 fra hovedtogstasjonen (turen tar 25 minutter).
Friluftsmuseet har gjenskapt en komplett landsby fra 1700-tallet, bestående av 72 bygninger fordelt på 790 dekar. Museet har 12 gårder, vertshus, skole, kirke, brannstasjon, vindmøller og vannmøller. Besøkende kan utforske alle bygningene og oppleve livet på landet i Estland.
Det er mye som skjer gjennom hele året, og alle perioder i estisk historie blir feiret, også middelalderen. Den 24. februar, som er Estlands uavhengighetsdag, feires med levende musikk, folkedans og av og til historiske spill. Jaanipäev (midtsommer) feires 23. juni med store bål som feirer overgangen fra vår til sommer. Ved juletider kan man være med på turer med vogn i snøen.
Tallinns maktsentrum
Slottet som dominerer gamlebyens horisont har en rik historie.
Toompeaslottet har vært festningsverk for ulike herskere over Tallinn gjennom århundrene. Opprinnelig hadde stedet en gammel trefestning (en av Tallinns første) helt tilbake til 1050, og Toompeaåsen har vært et glimrende utsiktspunkt. Toompeaslottet ble bygget på 1100-tallet, og alle påfølgende herskere har satt sitt preg på det med nye påbygg. Danskene solgte slottet til germanerordenen i 1346, og det forble på deres hender resten av middelalderen. Mye av slottet fra 1300-tallet kan ses i dag, med påbygg fra 1767 og 1773, inkludert den vakre barokkfasaden.
I dag huser Toompea det estiske parlamentet Riigikogu. Vestveggen og Pikk Hermann-tårnet tilhører middelalderordenen Sverdets brødre. Regjeringens administrasjonsbygning representerer tsar-perioden og er veldig klassisk i stilen. Riigikogu-bygningen i slottets borggård ble bygget på 1920-tallet. Det 45 meter høye Pikk Hermann-tårnet er et symbol på Estlands uavhengighet. Hver morgen ved soloppgang heises Estlands blå, svarte og hvite flagg på toppen av Pikk Hermann til toner fra nasjonalsangen. Flagget heises ned ved solnedgang. Flagget byttes ut flere ganger i året, men når en estisk utøver vinner gull i OL, får han eller hun den dagens flagg fra Pikk Hermann i gave.
Tallinns middelalderfestival
Bli med tilbake til hansatiden i Tallinn.
Tidlig i juli hvert år arrangerer Tallinn sin middelalderfestival. Dette ukelange arrangementet finner sted i gamlebyen, der alle kan oppleve den magiske atmosfæren fra hansatiden.
Da arrangeres et stort middelaldermarked på rådhusplassen, og kjøpmenn i tradisjonelle kostymer selger varer og holder workshops. Her kan du se håndverksmestere som lager flotte produkter i leire, jern, lær eller tekstiler. Treskjæringen er spesielt fascinerende.
Et middelalderopptog åpner hele arrangementet, fulgt av ulike workshops, utflukter, ekskursjoner og opptredener. Musikere og dansere fra fjern og nær går på scenen mens gateartistene vandrer rundt i byen. Ikke bli overrasket om du plutselig befinner deg ved siden av kvinner i elegante kjoler eller riddere i rustning, som vekker til live byens germanske historie. Et høydepunkt i Tallinns middelalderfestival er turneringen, og i bakken ved Nikolaikirken kan barna delta i workshops, leker og mer.
Du kan lese mer i bokasinet Opplev historie.
