Her startet den hundrede Tour de France, men Korsika har mye mer å tilby eventyrlystne syklister som ikke vil følge i hjulsporene til Froome og Contador.
Oppå en steinmur i en festning fra det 13. århundre i Calvi, nordvest på Korsika, med utsikt over den blå-grønne middelhavsflaten, står det en enslig plakat av en syklist. Det er et merkelig syn i denne pittoreske havnebyen. Blant gamle smug, glitrende marinaer og hvite sandstrender virker både turister og lokalbefolkning uvitende om begreper som anstrengelse, stigninger, tannhjul og eventyr. Men klærne syklisten har på seg, er et kjent lappeteppe av gult, grønt og polkadotter, og bildet er rammet inn med de franske, korsikanske og engelsk ordene: «A Notre Tour / Tocca a Noi / The Tour Is Ours.»
Det er mer enn ett århundre siden Henri Desgrange, redaktør av avisen L’Auto og arrangør av Tour de Frances innvielse i 1903, lovet å «slynge disse uforsvarlige og ukultiverte energibuntene som i dag er verdens store profesjonelle syklister, over hele Frankrike», men på grunn av logistikk, økonomi og politikk, har øya Korsika forblitt den eneste av Frankrikes 27 regioner som ikke har vært verstskap for La Grande Boucles prestisjer og skandaler. Denne plakaten erklærer stolt at ventetiden er over.
Som en del av de patriotiske feiringene som markerte hundreårsdagen for Tour de France, ble Korsika valgt til å arrangere åpningens tre stadier av Grand Depart, mellom 29. juni og 1. juli. Tour de France 2013 er den første siden 1988 som bare skulle foregå på fransk jord, og de ville innføre det ville, mangfoldige korsikanske landskapet for Tour de Frances fans for første gang i historien.
Sammenliknet med de mer populære øyene for sykling er Korsika – som ligger i Middelhavet, 170 km sørøst for Fastlands-Frankrike og 11 km nord for Sardinia – ganske stor. Faktisk dobbelt så stor som Mallorca og fire ganger så stor somTenerife, noe som bidrar til å forklare øyas forvirrende og mangfoldige natur.
Korsika er også kalt l’Île de Beauté (den vakre øya) etter sin naturlige sjarm, men er best kjent for sin vin, ost og charcuterie (delikatesser). Dessuten er det fødestedet til den franske keiser Napoleon Bonaparte. Men den er også et lite kjent sykkelparadis, hvor syklistene kan oppleve solfylte strender, skyggefulle furuskoger og tåkelagte fjell, alt på en dagstur, i fred og ro, og helt uten publikum.
«Korsika er et land som er litt glemt av tiden», forklarer Mark Lund, som er sesongboer på Korsika, og som skriver blogg om sykling på øya (corsikacyclist.com). «Det er ingen motorveier, ingen fastfoodkjeder, ingen store utbygginger som du finner langs andre steder ved middelhavskysten. Det er også i overkant av 150 pass, komprimert på en øy som kan skryte av mer enn 200 strender.»
Og selvfølgelig, for å være ærlig er ikke øya akkurat jomfruelig for syklister. Tour de Corse har eksistert siden 1920 og ble tidligere vunnet av Tour-vinnere som Stephen Roche og Bernard Hinault før den igjen ble en amatørkonkurranse i 2000. Critérium International har vært basert her siden 2010, og Chris Froome fra Team Sky vant i 2013.
Mange amatørsyklister har likt å takle den ukelange Raid Corsica, inkludert Neil Salmons fra Blewbury i Oxfordshire som jeg møter på Korsikas flyplass Bastia, da jeg flyr ut for å utforske noen av etappene i 2013. «Etter hva jeg har hørt om den korsikanske naturen, vil det være en hard, men utrolig flott opplevelse», sier Salmons. Antallet sykkelbokser på flyturen er «eksepsjonelt» ifølge flyvertinnen på Easyjet, som har bedt oss – heller bekymringsfullt – om å flytte setene for å balansere flyet bedre.
Kun det beste er godt nok
Jeg starter turen sammen med den lokale syklisten Nicolas Miaskiewicz fra det Korsika- baserte sykkelselskapet Europe Active (www.europe-active.com). Han er stor fan av berømte krigere som Sylvain Chavanel og Fabian Cancellar. Han sykler en Look 586 med Zipp 404–hjul og er lidenskapelig nok til å bli med meg på sin fridag. Vi blir fulgt av fotograf Pete Webb, som vil bli kjørt rundt øya med en hjelpsom innbygger – også han heter Nicolas.
Vår 199 km lange rute går fra Calvi på nordvestkysten av øya til byen Corte i det fjellrike innlandet. Da får vi med de beste delene av den imponerende tredje etappen av Tour de France (som vi kan sykle baklengs), inkludert vakre kystlandskap, veier som slynger seg rundt og de ekstraordinære UNESCO-beskyttede røde klippene langs kysten av Calanches, som inspirerte Chris Froome å tvitre om denne vakre øya på sin tur tidligere i år.
Men takket være Miaskiewicz’ lokalkunnskap har ruten vi sykler også litt ekstra ting som proffene ikke vil komme til å nyte, særlig den 1477 meter høye Col de Vergio (den høyeste stigningen på øya), Gorges de Spelunca (ærverdig og kjent som Korsikas mest dramatiske veistrekning) og Scala di San Regina (en superrask og utfordrende nedstigning gjennom en øde dal).
Forandring fryder
«På Korsika endres naturen hver gang du kommer rundt en sving, og jeg oppdager fremdeles nye veier når jeg er ute på sykkelen min», sier Miaskiewicz. «Denne ruten vil virkelig vise mangfoldet på øya, og den tredje etappen i Tour de France langs vestkysten er bare wow – og en av de vakreste rutene på Korsika», fortsetter han. «Men juvene og fjellene vi skal takle på slutten av turen vår, vil vise at Korsika også kan være en vanskelig utfordring, i tillegg til en vakker beliggenhet, hvis du ønsker det.»
Mangfoldet av øyas landskaper blir umiddelbart klart straks vi setter gang ved starten av vår tur i Calvi. Bare med ett enkelt blikk kan jeg se hvite sandstrender og palmer langs kysten samt innlandets snødekkede topper, med den 2706 meter høye toppen av Monte Cinto.
Lukten av solkrem og havsalt fyller luften idet vi setter avgårde i morgensola, forbi et virvar av pastellmalte hus og rundt den berømte festningen. Jeg får en ekstra oppvarming da jeg tilfeldigvis sykler gjennom noe oljesøl og starter en improvisert tempoøkt, der jeg spinner pedalene vilt rundt uten å komme noen vei.
Bare noen få kilometer langs kystveien ut fra Calvi passerer vi det lille fyret på La Revellata. De første 40 km er buktende, og vi flyr opp klippene som aldri er mer enn 120 meter i høyden, og videre forbi sandstrender, viker, grotter og bortgjemte bukter. På vår venstre side er en karrig flate av gråhvit stein, og en maquis–krattskog med en avslappende duft av lavendel, salvie og myrt, får deg til å føle at du sykler gjennom en Body Shop-butikk.
Til høyre ligger det dypblå Middelhavet, med flekker av turkis og jade som smelter inn etter hvert som det nærmer seg kysten. Bølgene drønner mot steinene i eksplosjoner av hvitt skum.
Tour de France-rytterne tar en enklere innlandsrute på sin siste innspurt nordover til Calvi, og mens disse smale kystveiene ikke kan være særlig egnet for et vilt sykkelfelt, er det helt greit for en liten gruppe syklister. Veiforholdene blir dårligere etter hvert som du reiser sørover langs kysten, men den flotte utsikten kompenserer stort for blåmerkene på rumpa.
I nærheten av Golfe de Galeria svinger ruten innover i landet, og vi krysser en bro over elven Fango – en fjellelv som renner ut i havet nær byen Galeria. Denne strekningen har kortvarige glimt av skogene i Vallée du Fango, innrammet av de sterke, grå fjellene i innlandet.
Kysten er klar
I løpet av de neste 10 km klatrer asfalten oppover til den 400 meter høye Col de la Palmarella som har en gjennomsnittlig stigning på 4 prosent. Deretter kommer en litt lettere 40 km vei langs klippene som klamrer seg til den vestlige kystlinjen. Vi raser forbi taggete steiner dekket av grønn og oransje lav og dykker inn i skyggen av øyas endeløse laricio – furuskog.
Langs hele kysten kan vi se rustrøde klipper, rullesteinsstrender, halvmåneformede bukter, vulkanske steinmasser og knauser som danner Réserve Naturelle de Scandola. En kort regnstorm truer med å skylle all moro ut av turen, men den blå himmelen kommer heldigvis snart tilbake. Besøkende kan forvente mikroklima som følger Korsikas ville geografi.
Vi sykler gjennom en tunnel av gummitrær for å komme til kystbyen Porto som slynger seg rundt en buktende sandstrand, og under et genovesisk vakttårn fra det 16. århundre. Tårnet ble brukt til å forsvare seg mot saracenske overgrep og piratangrep da Korsika var under genovesisk kontroll. Dette virker som et perfekt sted å stoppe og spise lunsj, så vi gomler i oss en smakfull pizza og stirrer ut mot Golfe de Porto.
Ikke bli fanget i de første turistfellene med det samme du kommer til Porto (€ 39 for fire bedervede bagetter og fire bokser med drikke på Hotel Le Golfe), men ta deg tid til å shoppe rundt i de rolige bakgatene (€ 8 for en 30 cm pizza på en pizzeria rett rundt hjørnet).
Hvis du har lite tid eller energi, kan du bare sette kursen mot innlandet herfra, men hvis du er forberedt på å takle tolv km stigning sørover mot kystbyen Piana, vil du kunne nyte noen av de mest fascinerende naturlandskap på Korsika: De Calanches.
Disse flammende røde og oransje tindene stiger opp langs kysten som høye forsvarsverk i en festning hugget i stein. Noen av toppene har erodert til bisarre figurer – du kan kanskje se et hjerte, en biskop med briller, en djevel og en bjørn – og steinene endrer farge i skiftende sollys og blir glødende dyprøde ved solnedgang.
Sykling opp Calanches innebærer en kraftig stigning på opptil 14 prosent. Det er fristende å sykle ned igjen og slappe av på stranden i Porto med sjokoladeiskrem i stedet, men å trå gjennom dette skumle, røde landskapet er verdt hver eneste svetteperle. Veiene blir kvalt med turister om sommeren, men ikke la trafikken stoppe deg når kommer hit.
Når du har fotografert og stirret deg ferdig på steinene, kan du stoppe og ta en kopp kaffe, korsikerne er mektig stolte av den, i den rolige fjellbyen Piana like utenfor Calanches. Samtidig som du drikker, kan du nyte utsikten helt til Réserve Naturelle de Scandola.
Vi ruller nedover bakkene og myser ut mot havet, mens vi bukter oss nedover mot kysten før vi starter en 30 km tur mot innlandet og opp til den 1478 meter høye Col de Vergio – det høyeste punktet på Korsikas kjørbare veier. Naturen endres dramatisk etter hvert som vi setter kursen østover og skjærer gjennom Gorges de Spelunca. Vi er omgitt av bratte granittvegger, elver overstrødd av kampestein og robuste daler fôret med bartrær og kastanjetrær. Kastanjemel brukes til å lage et deilig korsikansk øl kalt Pietra. Det må du prøve på slutten av hver tur.
Geit og villsvin hopper tidvis over veien. Det er verdt å ta en pause i den vakre fjellbyen Évisa, som ser ut som en levende klynge av terrakottatak midt i alt det grønne, for å prøve de velsmakende delikatessene og sterk geitost som er populær mat i Korsikas fjellområder.
Der vi klatrer stadig høyere på en smal fjellvei som sjelden er bratt, men har en jevn seks prosent stigning, angrer jeg i samme øyeblikk som jeg kikker ut på siden av veien og ser et stup, 1000 meter rett ned i dalen under. Selv om veien har etset seg inn i musklene mine, er jeg glad jeg er på vei oppover i stedet for nedover akkurat nå.
Den storslagne utsikten forsvinner da vi igjen trår pedalene under skyggen av Korsikas gigantiske furutrær i Foret d’Aitone. Noen er 50 meter høye og opptil 500 år gamle. Det er krystallklare, naturlige bassenger som du kan svømme i, men i denne høyden ville det kreve en modigere syklist enn meg for å ta det skrittet fullt ut. Det er mye kaldere her oppe, så vi strekker oss etter jakker og vester.
Da vi kommer til Col de Vergio, omfavnes vi av tåke og skyer, mens denne stigningen normalt ville belønnet besøkende med panoramautsikt over øyas hjerte. Veiskiltet på toppen er overstrødd med klistremerker fra motorsykler og sykkelklubber.
Jeg er overbevist om at Col de Vergio må være høydepunktet på vårt korsikanske eventyr, men det er mer i vente. Den 1000 meter høye nedstigningen inkluderer også den tunge Forêt de Valdo-Niello, Lac de Calacuccia som glitrer i den tidlige kveldsola, og en robust kløft kjent som Scala di San Regina bukter seg 21 km under stupbratte 300 meter høye granittvegger. Det sies lokalt at hvis Korsika er Guds verk, så er Scala djevelens verk. Vi passerer spor fra geit og muldyr, fossefall, grønne bassenger og dramatiske steinbroer da vi sykler langs den skummende elven Golo. Disse rolige, spektakulære veiene er den perfekte avslutning på det som er blitt en svært spesiell reise.
Grenseløs skjønnhet
Turen avslutter i byen Corte, som historisk har vært det åndelige hjemstedet til øyenes frigjøringsbevegelse. Du kan overnatte i Corte før du reiser videre neste morgen, eller arrangere bagasjetransport eller pick-up gjennom Europe Active. Vi blir kjørt tilbake til hotellet vårt, i den nordøstlige byen Bastia, og bruker den 90 minutter lange kjøreturen til å prate om den fantastiske naturen vi har opplevd i dag.
Hundreårsdagen for Tour de France kan brøyte ny mark på Korsika, men vårt besøk markerer en rekordtur for Cyclist også. Med en uuttømmelig tilførsel av fotogen natur langs hele ruten, er dette den første Big Ride–turen som har etterlatt fotografen mer begeistret enn syklistene. På de flotteste stedene skannet Pete naturen, hoppet ut av bilen og klatret opp spektakulære utsiktspunkt.
Korsika er en virkelig unik sykkeldestinasjon og en du bør legge til din må–sykle-liste. Den har ikke høye fjell som Alpene eller Pyreneene, eller perfekte, myke veier som på Mallorca og Tenerife, men sjarmen ligger i dens evige variasjoner, der hver ny sving avslører en annen spektakulær sjøutsikt, gyllen strand, stupbratte juv og gåsehudframkallende fjellutsikt. Det er utrolig å tenke på at en øy med et slikt bemerkelsesverdig geografisk mangfold faktisk er mindre enn halvparten av Wales. Da jeg snakker med Neil Salmons på slutten av hans egen korsikanske reise, er han like hypnotisert. «Naturen var mer imponerende enn noe annet jeg har syklet», sier han etter sitt ukelange eventyr. «Vi kom knapt over noen flate strekninger på hele øya – humpete er definitivt stikkordet her. I innlandet får man virkelig følelsen av å bli satt tilbake i tid, og noen av de kystnære veiene er helt fantastiske. Det er ingen tvil om at syklister som tar seg tid til flere dager, vil få noen fantastiske opplevelser her. Ta vare på dine personlige rekorder og drøm om Tour de Frances mytiske innlandsetapper, dine klatreetapper, utfordringer og treningsøvelser for andre middelhavsøyer. Korsika er en plass med uendelige variasjoner som fortjener å nytes og bli utforsket med vidåpne øyne.
