Rundt tre prosent av verdens befolkning over 65 år lider av denne ødeleggende sykdommen. Det jobbes hardere enn noen gang for å finne en kur. ROBERT MATTHEWS har sett nærmere på den nyeste forskningen.
Todd* var ute på sin faste gåtur da han plutselig ble usikker på veien. I likhet med turkameraten, også han i slutten av 60-årene, lo han og avfeide det som en glipp i hukommelsen – «en gammelmannsgreie». Dette skulle imidlertid bli deres siste gåtur sammen. I månedene som fulgte ble Todd stadig mer glemsk og irritabel.
Motvillig gikk han til slutt med på å gå til legen. Testene han gjennomgikk bekreftet det verst tenkelige – han hadde blitt én av ni amerikanere over 65 år med Alzheimers sykdom. Todd fulgte den typiske utviklingen for denne sykdommen, som er den vanligste årsaken til demens. Det første som blir rammet, er de delene av hjernen som har med korttidsminne, planlegging og tenkning å gjøre.
Deretter sprer sykdommen seg videre og tar etter hvert livet av så mange celler at hele hjernen begynner å krympe. Todd endret personlighet og fikk problemer med å snakke med, og gjenkjenne, familiemedlemmer og venner.
Etter få år var Todd så svak at han ble sengeliggende. Fem år etter at han fikk diagnosen, ble han brått dårlig og fikk lungebetennelse – en vanlig skjebne for de fleste Alzheimerspasienter.
På verdensbasis er det nå nesten 50 millioner mennesker som lider av denne ødeleggende sykdommen. Og som en mørk bakside av den globale gladnyheten om økt forventet levealder ligger vissheten om at antallet Alzheimer-rammede vil eksplodere og nærme seg 130 millioner innen 2050 – nettopp fordi flere lever stadig lenger.
Trass i alle påstander om gjennombrudd, er det fortsatt lite den medisinske vitenskapen har å tilby. Likevel synes den allmenne oppfatningen å være motsatt: Vi kjenner årsaken og en kur er innen rekkevidde. Ifølge denne oppfatningen skyldes Alzheimer en opphopning av seige proteiner i hjernen, kalt amyloid-beta. Dette gjør at hjerneceller klistrer seg sammen og vikler seg inn i hverandre. De slutter å virke, og til slutt dør de. Målet i jakten på en kur burde dermed være å bekjempe amyloid og virkningene av dem. I flere tiår er det nettopp det forskere og legemiddelindustrien har gjort – uten resultater.
Den erfarne Alzheimer-eksperten dr. Jack de la Torre ved University of Texas i Austin sier det rett ut: «Etter at det har blitt publisert over 100 000 kliniske og vitenskapelige studier de siste 40 årene, har forskningen på Alzheimer rett og slett stoppet opp.
Fortsatt finnes det ikke noe håp, og ingen kunnskap om årsaken til demens».
