Møt verdens mest aggressive krokodille, og oppdag hvordan dette enorme reptilet ble en slik livsfarlig kjøtteter.
Finslipte sanser og blodtørst
Saltvannskrokodillen er den største og mest aggressive av krokodillene. Den bruker sine naturlige instinkter og finslipte sanser for å overleve.
Krokodillen jakter som regel om kvelden og om natten. Den bruker først og fremst bakholdsangrep, der den som oftest er delvis nedsenket i vannet, med kun øynene og neseborene over vannflaten. Den er en dyktig svømmer og kan dykke lenge av gangen uten å komme opp til overflaten for å puste. Når den senker hjertefrekvensen til bare to eller tre slag i minuttet, ligger den så stille at den er vanskelig å få øye på. I vannet bruker den lungene til oppdrift, og som ballast spiser krokodillen steiner. Dette bidrar til å stabilisere det svære beistet under overflaten.
Saltvannskrokodillens kanskje viktigste våpen er de fininnstilte sansene. Den har svært godt syn, og bak øynene er det guaninkrystaller som reflekterer lyset slik at den kan se bedre i mørket. Egne sanseceller på hodet gjør at den oppfatter vibrasjoner i vannet og sporer bytter i grumsete vann.
En mindre krokodille spiser som regel skalldyr, insekter og pattedyr, men kostholdet avhenger av området den lever i. Saltvannskrokodillen bruker tennene for å trenge gjennom byttedyrets hud og holde det fast, men de fungerer dårlig til å tygge med. Derfor svelger krokodillen heller maten hel. Magesyren er så sterk at den oppløser selv grovt, kraftig vev som bein og horn. Har den fanget et større byttedyr, slenger krokodillen det stakkars offeret fram og tilbake med rå kraft, til det er revet i stykker til mindre biter. Deretter sluker den bkjøtteteritene hele. Den eksplosive kastingen, stormangrep og slåssingen som saltvannskrokodillen bedriver, er avhengig av anaerobt muskelarbeid. Dvs. at musklene må kunne arbeide uten tilførsel av oksygen. Det er glukose, fett og proteiner som omdannes til energi i kroppen. Denne raske måten å generere energi på uten oksygen gjør at krokodillen kan utføre lynhurtige bakholdsangrep, med halen som drivmotor. Den suser opp av vannet, slenger dyret i bakken og drar det ned under vann. Kraftanstrengelsen gir musklene store mengder melkesyre som senker blodets pH-verdi og øker oksygenbehovet. Krokodillen må derfor hvile etter intens aktivitet og jakter derfor bare i veldig korte perioder.
Krokodillen kan gå i lang tid uten å spise, så brorparten av dagen tilbringer den urørlig. Som de fleste reptiler er den kaldblodig og generer ikke nok kroppsvarme til å holde en konstant temperatur. Derfor er de avhengige av at omgivelsene kjøler dem ned og varmer dem opp. Om dagen ligger krokodillen som regel og slapper av i sola. De beinete skjellene, som virker som pansring, inneholder små blodårer. Det er som små solcellepaneler som absorberer varme og hever kroppstemperaturen. Hvis krokodillen blir for varm, åpner den munnen, finner skygge eller går ned i vannet for å avkjøle seg.
Du kan lese mer i bokasinet Dyreriket.
